Sjåbakkenhuset

Publisert 9. august 2016

«Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken»,  var Anton Sjåbakkens klare svar til myndighetene, da de ville kreve inn dette beløpet for materialene han hadde brukt til å bygge opp kåken.

Bakgrunn

Kåfjord kommune var den sørligste kommunen som ble brent av tyskerne i 1944, og folket ble tvangsevakuert. Etter krigen kom de tilbake til en nedbrent bygd. Noen bodde i huler og gammer, noen gravde ut møkkakjellere og noen bygde provisoriske hus av planker, kassebord og alt de kunne finne av materialer etter tyskerne. Også fiskarbonden Anton Sjåbakken bygde opp sin provisoriske kåk med materialer han fikk utdelt. Her bodde han sammen med sin mor.

Tre år senere krevde myndighetene at krigsofrene skulle betale for materialene. De som ikke betalte, ville bli fratatt krigsskadeerstatning, lød trusselen. Sjåbakkenhuset ble taksert til 2700 kroner, en sum som på den tiden tilsvarte en årslønn. Kravene satte naturlig nok sinnet i kok hos folket, men Sjåbakken var den eneste som protesterte mot kravet med følgende brev til myndighetene:

Sjåbakkens brev til Kåfjord byggekontor.

«Til

Kåfjord Byggekontor, Olderdalen

For de første

Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg skal kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. For det annet. Vil jeg ikke være statens slave. Finnmarkskontor skal betale til meg resten av min krigsskade. Så snart fanen kan håppe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ingen sukkertøigutt som det går an å låke for vi er blitt låka nok før.

Og de kan kome hva dagen som helst, og ta den sjiit helvedes kåken for jeg vil ikke ha noen gauking av Finnmarkskontor.

Bare fungsjonæran ikke bruker min krigsskade til sigaret peng.

Betal ut det som hører til meg, og resten skal holde snuten deres.

Anton Sjåbakken
Samuelsberg

Aldri helved jeg går med på at betale 2700 for det kåken.