Våres norsk
Dialekter i sjøsamiske områder er gjerne påvirket av både samisk og kvensk/finsk. Det finnes mange eksempler på dette i ulike dialekter. I 2012 utgav Lisa Vangen et hefte som het «Våres norsk» med dialektuttrykk fra Nord-Troms. Ordlisten og uttrykkene nedenfor er hentet fra dette heftet.
Har du flere bidrag, vil vi gjerne høre fra deg! Send gjerne en e-post til post@nordligefolk
- A- klem
- Abæra- når det ikke er is eller snø på veien
- Agalaus- urolig, rastløs
- Ago- klem
- Ainnse- å oppdage, å se
- Ajere- herje, rase
- Akkodere- vurdere, diskutere
- Alo: – Leven, kaos
- Akkabiddo- Ulke (fisk), kontepiller, rognkall.
- Akkodere:- Vurdere, nivilere, «Ka du akkodere med?»
- Alo- Bråk/støy
- Anføttes:- Sov i samme seng, men i hver sin ende av senga
- Atmed – Ved siden av
- Atti- Borti
- Attfram- Feil vei, f.eks på et klesplass
- Attåver- Bakover
- Avensyk- Misunnelig
- Bahas- Stakkarslig/puskete
- Bahkas- Varm
- Bale- Streve «Ka du bale med?»
- Baluba: -Liv og røre
- Ban- Unge
- Bantung- Gravid
- Basseluska- Bakterier «Han e syk, han har væl fådd nåkka basseluska»
- Bats – Feig
- Bats – Man ble det hvis man ikke torde å gjøre bestemte vågestykker.
- Bauga – Ta lyr (Ta fast ballen med en hand) «Bauga : var når vi slo ball , klarte å ta lyr m ei hand, da ropte man bauga å d ble byttet side»
- Bedaring- tvil, «å være i bedaring»
- Beksomming – Beksømsko, skisko.
- Berra/bærra- Ikke noe særlig
- Berra: – Det e ikke berra/ Det e bare tull/ Det e ikke brukbart
- Bevcca/Bautsja- Kald vind
- Bikke – Legge seg å kvile
- Bikkmørkna- Når det er helt mørkt «Ka du sitt her i bikkmørkna?»
- Bimbe- Vippehuske
- Bisk- Streng/amper
- Bislag: – Vindfang med dør
- Bismar: – Handvekt
- Bist(bisjt)- Slåss
- Bjekso- Vinterstøvel av lær
- Blankhålka- svært glatt is
- Blautfisk- en som var veik eller feig
- Blindholka- Skjult is der vi går
- Bløgge: – Skjære over “strupen” på fisk. Slakte fisk.
- Boildre: – Snakke mye
- Boinning/bunning- Strikketøy
- Bokna baias- Boknafisk
- Bokna: – Halvtørr
- Bol’jungen: – En stor, kvass brødkniv. Den eneste storkniven som fantes på kjøkkenet.
- Bola: – Skrømt som bor der det er mørkt. I mørke kroker, kjellere, huler og lignende.
- Bollemelk- Kleppmelk
- Bolster, Bonster: – Madrass som var laga av høy, halm eller sennagras
- Bonkos- Ullvotter av hjemmespunnet garn. Produkt du nå kan få fra Manndalen husflidslag.
- Bonster- Madrass med høy inni
- Bordbakke: – Støtte for båt på land.
- Bosji- Kvikk eller tøff
- Breie: – Nyslått høy som ligger på bakken.
- Brekkjern: – Kubein. Et verktøy som er bøyd og kløyvd i en ende og flat i andre enden. Brukes til riving av bygg.
- Brife- Skryte/vise seg frem
- Bukseforlova- par som er sammen uten å være gift
- Bunning: – Strikketøy
- Bunningstikke- Strikkepinner
- Bælje – skrike/rope
- Bæse- Å syte, klage
- Bøla- Et skrømt
- Bøla- Skrømt
- Bådå (bodo)- båen (Falsnesbåen)
- Bånnat: – Gravid
- Båppo- varm. «Ikke rør ovnen, den er båppo!»
- Båst- Smitte, «pii ale båste» blir sagt for å forhindre smitteoverføring
- Cappa, càppas -dårlig, lite
- Dabbe av – Avta/roe ned
- Daiga – Brukbar. En som ikke til noe til, «han e ikke daiga» eller «det va ikke daiga»
- Dalke- Grise,søle f.eks med mat.
- Darra- Trasig, dum, lite imøtekommende eller feig
- Deill- Grop i bakken
- Deilla – Bakketopp
- Deite: – Kvinnebryst
- Denna- Alkoholtype
- Dikkedari: – Overdreven pynt, småsaker
- Disse- Huske for barn
- Djupståle: – Luffig siderom i ijos til for å oppbevare tørrhøy i
- Doive- Å tulle, rote det til
- Dorske- Å grise/søle
- Drefse- Skvette/slå eller kaste noe
- Dreng: – Gårdsgutt eller guttunge.
- Dråge: – Kvister som knippes sammen til å trekke høy, ved eller andre tunge ting med.
- Dælije – slå
- Dænge – slå
- Dætte- falle, ramle
- Døkti- Dyktig
- E- Jeg
- Eko- Litt sær, ha nykker.
- Elte- Legge igjen/sette igjen
- Enes- Å bli enig
- Eningen- i ett sett. «Han maste i eningen!»
- Estemere: -bry seg. «Eg estemerte det ikke», «Vør ikke å estemere heller!»
- Fatte- Skjønne
- Fjotte- Tøys e/tulle.
- Fierga, skinnfierga- skinnlue
- Fjøslemmen- Låven
- Flyndre/å flyndre- Kaste flate steiner på sjøen
- Forspælt- overraska
- Fotfingra- tær
- Fritt/fritt for smør- Tomt/tomt for smør
- Frønske/ frynske: -prate «fint», gjerne på en annen dialekt.
- Føre/å føre- Gå
- Føre/å føre- Å bringe, legge
- Gaiken- sund (knust)
- Gaimi- navnebror/- søster (samisk) Kaima- navnebror/- søster (finsk)
- Galei- Fest (Å havne på galeien)
- Geije- Ri på stolen
- Getsorer: – Klåfingrer
- Giddalaus- Å være lat
- Gilkor- liten ting, f.eks til å henge på nøkkelknippe
- Gipmas- ha seksuell lyst
- Giski- insekt, småkryp
- Gjedde- ga (Eg gjedde- Jeg ga)
- Gjellosing – Bukna eller torsk.
- Gjorto- Ulykke
- Glarhålka- svært glatt is
- Glatte – Stryke klær
- Glunt- Gutt
- Gnagsår- Slitsom person
- Gnadden- gnier
- Gnikke – Gni
- Gobbat- (“Voi du e gobbat !“) Herre du e dum
- Goberesta – Rundkast, stupe kråke, stå over/hoppe over en runde (i lek). Kulperkeika (Uttales golbergeika) betyr det samme på Meankieli.
- Gojeri- en fisk (krysning mellom ørret og laks)
- Golgolaccat- vandrere, vandrerfolk
- Golv: – Rommet mellom to hesjestolper. (Eks. Et hesjemål kan være fra 5 — 20 golv.)
- Gomparasti- Hoppe salto
- Gone- kline «Åå, dæm ligg no å GONE halle dagen»
- Gormokka- sandskrubbe
- Gorr hakke lat/Gorre lat- En som er ekstremt lat
- Govve- røyke
- Greie- Kjemme håret
- Grugg- Kaffegrut
- Grønnsporing- liten fisk
- Grynne i sny- Vasse i sne
- Grynne: – Vasse i sne, vann
- Guano- fiskeavfall, noe som ikke er brukbart; «det var bare guano».
- Gåisa- kvinnelig kjønnsorgan
- Gå gaiken- Gå sund
- Går no an- En underdrivelse (“Det går no an”)
- Gåssebardni- Fremmed gutt
- Gåssenieida- Fremmed jente
- Gåbbenålla- Kvinner som er stor over baken og lite hode uten innhold
- Haddje: – Bøttehank
- Haille- Å legge seg nedpå
- Haill- elskovstund før fisketuren som sikrer fangt. God haill- god fiskelykke, dårlig haill- dårlig fiskelykke
Hainfrift( Å hoppe hainfritt”)- Hoppe uten å ta nedi - Hamle- Ro baklengs
- Han va litt uta mea- Han fulgte ikke helt med
- Handtlanger: -Første steg i yrkeskarrieren. Handtlangeren sørger for at den arbeidende har utstyret som han behøver til enhver tid.
- Haue: – Hode
- Hautoillat – Trøtt i hodet av bråk/støy
- Hautollat: – Svimmel
- Hebonaider- folk som er ufordragelige
Heilspika toillball- Fullstendig gal person! Ubetenksom person. - Heine: – Bryne til å kvesse ijåen og kniven med
- Hellesen- Ellers
- Helsetoy – I stedet for bannskap
- Hendan- Mildere bannskap
- Henne/Kor du e henne- Hvor er du?
- Hente fart – F. eks .å gå opp en bakke å renne ned på ski
- Hesje – Brukes til og henge høy på, til tørking.
- Hestehandler – Pengepung
- Hilmot- Elskovslyst
Hinmainnen- Djevelen - Holede/håelde- holde på med
- Holpe- Holde på med
- Homma(Håmma)- Uro, mye arbeid å gjøre
- Hungri- Være sulten
- Husnova- Hjørnet på et hus
- hute seg- Å komme seg vekk
- Hut deg! – Forsvinn! (Hut deg ut! Hut deg heim!)
Hy!/hy?- Omtrent som «hei!» Hilseord. Krever litt volum i stemmeleie. - Hæres- Klare å gjøre/ta i (“At du hæres !“)
- Høtt- Klepp
- Hålpe- holder på med, «Ka du hålpe?» «
- Hålåi- Bråk, leven
- Håmme- holde på med
- Håmma- liv,røre, uro, bråk, støy
- Håssa- Strømper, Hoser, ull-lester
- Håsselester/ gå i håsselestene- Ullester/gå i bare ullestene
- illabillto (illabiltsjo?)- skøyer, spilloppmaker
- Idighet- tålmodighet
- I ulage- ikke i orden
- Isjt ikke- Orker/gidder ikke
- Jåvdalasj- til ingen nytte
- jåsse- tulle
- Jårre- Vimse / rote. Å prate/gjøre mye tull
- Jåmpasekk- Liten ryggsekk
- Jøger- Kry, stolt.
- Joså (juuso)- hyse. Juuso kommer også fra «Josef»
- Jessesivini- kraftuttrykk
- Jerusalem skomaker: – Sagnfigur – En vandrende jøde.
- Jorri- en vær (sau)
- Jamte- å avlyse
- Ka gjer du meg- Har du sett på maken?
- Kakke- å ha avføring (bæsje)
- Kardonga: -Kondomer laget av dyretarmer
- Karve- tulle, vase «Ka du karve med?»
- Katti- Når
- Katto- se!
- Kauke- Rope
- Kaup: – Bolle, kopp
- Kave – Streve med noe / Slutte med noe
- Kela- Bråk, krangel
- Kinntaska: – Kusma
- Kit – Hoppe lengde uten tilløp
- Kitte- Kile
- Kjives- Krangle
- Kjore: – Sprenge melka før oste/gomme koking. Før ble det brukt surmelk, nå brukes det osteløpe som kjøpes på apotek.
- Kjori: – Husholdnings utstyr
- Kjøft- Kjøpt
- Kjøre over veien- Kjøre utfor
- Kleie: – Kløe
- Klein- Syk
- Klintango- sakte rolig pardans med litt berøring, eventuelt kyssing/klining
- Klepp: – Blir brukt til å kroke inn fisk med.
- Klinke: – Dørhandtak.
- Klompa- Tresko
- Kvone- Dele i to «Eg åt så eg håilt på å klovnes!»
- Klubbe- godteri, kjærlighet på pinne
- Kløning: – Heimlaga medisin for dyr. (Samisk: Getsastega)
- Klåfingrat- Ta på ei jente uten at hun vil det selv.
- Knabert- lite
- Knapso- homofil
- Knebel: – Gutteslamp
- Knelle (knælle)- tigge, be
- Kniktat- gjerrig
- Knokke/Brokke- Knekt/ brekke
- Knote- Surre, rote, fomlete
- Knørve- Rote til/krølle
- Kointa – Fiskeryggsekk eller kvinnelig kjønnsorgan
- Kointepellar- Fisk
- Kokke/ kakke- Bærsje
- Kokkelure- filsofere, tenke på
- Kolikvinter- dram, alkohol
- Komagan- Annet ord for skotøy
- Kon- hvordan «kon då?»: hvordan da?
- Kopping: – Gammel folkemedisin. Til det ble det brukt et bukkehorn som man sugde ut sykt blod fra vonde steder på folk, etter først å ha stukket små hull med en skarp tollekniv. Noen gamle koner var eksperter på det område.
- Kopptue- Oppvaskklut
- Kor voildelig mye- Om en stor mengde
- korvat- krøllete
- Kossen- Hvordan
- Kraumat – Klønete
- Kraumat: – Klønete, treg
- Krebas: – Syk
- Kronglat- Krokete/vanskelig
- Krus: – Vrangbord på lester, votter, gensere, jakker
- Kubilert- flink, oppfinnsom
- Kunte: – En slags ryggsekk som var laga av never, spon eller tre.
- Kvalbein: – Linedrager (fiskeredskap)
- Kvell meir- Skjenk mer
- Kvelle – snu opp ned/tømme
- Kvesme- veps
- Køye – Å legge seg
- Kåhå (koho)- dubbel, fiskeredskapsmerke
- Lakalaur- Både positiv og negativ betegnelse om et menneske
- Laidda- Fottøy
- Lamme- I lag med
- Langlys- Fjemlys
- Langørat- Vil ikke høre etter tilsnakk
- Lappisk- Samisk
- Laupe- Dra på besøk, reke
- Lauparunge- barn som var mye ute på rek
- Lealaus- Skranglete( nynorsk)
- legge orja på le’hållet – Å lukke /stenge porten
- Lemmbrua- Låvebrua
- Lesk- enkemann
- Lessen- Redd/engstelig
- Linsas – Å være fillete
- Livtsje: -Farte omkring
- Lode- Hale ut tida
- Loinna- Stokker på tvers i støa
- Lottsje davda- diare, løs avføring
- Lyr- At man klarer å fange ballen med en eller to hender i ballspill
- Løype: – Kokt dyrefor. En blanding av mel, fiskeavfall, tang eller tare.
- Læmne- legge igjen
- Mankere- mangle
- Marra- en plage «ho e liksom marra»
- Maroder- ute av form
- Mastorandi- Slitsom person! Person som er til bry
- Mearra gattu- betegnelse på en persons oppførsel, «han e lik mearra gattu», dvs sky og lite sosial, skvett unna.
- Meis: Ryggsekk
- Mielistit- samtykke, like, godkjenne.
- Moll – Middagsrester som.feks potetskrell
- Mollfat- Fat for middagsrester
- å ha ork «At du monne!»
- Mossa – Massen som klomper seg sammen etter kjoringa. Den blei det laga kvitost av.
- Mysa – Væska som blir igjen etter at hvitost-massen er tatt ut. Den kunne kokes inn til prim eller brunost. Kunne også blandes med vann og brukes som drikke.
- Njaggat/njaggar- Krangelaktig
- Nakenskrinshi- Tynt kledd/lite klær på
- Nater- Overivrig, ellevill, fra konseptan, (Han var heilt nater)
- Nidartur- friartur, besøke sin kjære, beile
- Nidartur: – Gutt som skal ut leite seg kjæreste eller besøke kjæresten
- Niide – Flørte, kline
- Nisk- Gjerrig
- No løye han- Vinden/været spakner
- Notokka- skaller
- Novva – Hushjørnet
- Nussebitte- Muss
- Nøtte- Nytter(Det nøtte ikke)
- Nålken: -Mannlig kjønnsorgan
- Nålsken: -Variant av nålken
- Nå? Nåh?- spørreord som tilsvarer mange ting, avhengig av konteksten. F.eks «hva holder du på med?» «Hvordan går det?» «Hva mener du med det?» Brukt sammen med «ka du?» (Nåh, ka du?») betyr det «Hva gjør du nå?»
- Nå! Nåh!- tilsvarer f.eks «Kom igjen!», «Nå er det på tide å trø til!» Kan også tyde på at man har samlet mot, og er klar for dyst. Nåh! kan også brukes som hilsen når man starter en telefonsamtale, og som avskjed når man avslutter den.
- Olle- styre/rote eller bråker/skravler, alt etter konteksten. «Ka dåkker olle med?»
- Oill gaure- Ullunderbukse for kvinner
- Obsternasig- kjeklevoren, småkranglete
- Omkalfatre- snu om på noe
- Omså kor mye- En stor mengde av noe
- Omså kor lenge- veldig lenge
- Omså kor- hvor som helst
- Opperste- Øverste
- Pegen- sisten (lek)
- Pargas: – Bagasje
- Peis den- Slå/spenn en ting.
- Peive- vinke
- Penengel: – En unge som prøver å gi hjelp, men så blir det akkurat det motsatte. Pene engla med betydning av motsatte karakter. Nån man fastslår har gjort noe man ikke liker/godtar «Han e no en penængel».
- Pening- Negativt kallenavn på en noen som gjør noe man ikke synes om «Du e no en pening!»
- Penplante- Negativt kallenavn
- Pi ala båste- Tvi, ikke smitte
- Pinnpotet- mandelpotet
- Pisshesta: – Tresko eller avklipte støvla som stod klar for en hastig do-tur.
- Pissnåla: -Mannlig kjønnsorgan
- Pjegge- Ha samleie
- Pjeske- Plages med noe, kvinnelig kjønsorgan, håndveske
- Pjorre- Stappe inn
- Pjåtte- Det samme som “pjårre” men med mindre kraft.
- Polara: – Gummisko med for
- Potedes- Potet
- Prikkevere: – Våres norsk for prekevere. Det er latin praecavere som ligg til grunn, og det kan bety ‘å ta sine forholdsregler, dra omsorg for, ta vare på’.
- Rabagast- ramp
- Raille- Våke/feste
- Raisto- saker og ting
- Rangsøvd – å snu døgnet, sove om dagen istedet for om natta
- Rape – skli sidelengs på ski ned en bakke
- Rebba- en som er mye for seg elv (fra Storfjord)
- Remedier-utstyr
- Revy: – Barnesykdom. Den kunne opptre i de første 3 måneder etter fødselen med utslett, grønn-tynn avføring og mye gråt.
- Ro fiske- Drive med fiske
- Rotta – Startfelt
- Rundtornvasketua – vaskeklut som en bruker over alt
- Runnukka- gjedde, ung torsk
- Rømmes- Få plass til, «Det rømtes åtte mann i den jolla!»
- Ræke- Dra på besøk
- Ræksjuka- Omgangssyke
- Råsse- Kraftig vindkast
- Rånkli: – Grop
- Sakori/ sagori- Kraftuttrykk
- Sandskrubb: – Liten flyndre som lever på grunt vann.
- Saspon: – Fiskespade med huller i. Blir brukt til å øse opp fisk med.
- Saup: – Væsken som ble igjen etter smør kjerning. Ble brukt som drikke. Syrlig på smak.
- Schilla- liten fisk
- Seggen/Å bli seggen- Være trøtt
- Seimat- sein, treg
- Selta- balltreet i ballspill
- Seme- Å somle med vilje
- Sildsnoka- guttan som jobba på de fremmede båtene som fisket etter sild på Kåfjorden.
- Siri- Pissepotte i
- Sjaue- bråke, larme. Alo. «Ikke sjaue nåkka!»- ikke si det til noen. Eller «magesjau».
- Sjetta- diare, løs avføring
- (få) Sjusat- bli jagd avgårde
- Sjårdån- forvirra
- Sjårre/sjårr — Å prate. Mange som prater samtidig gir mye støy
- Skabberakkel- Noe eller noen som er i dårlig forfatning
- Skaille – Treffe hodet mot noe
- Skanka- Føtter
- Skjømt- Begynne å bli mørkt ute
- Sko- Skulle
- Skoiddat- Skjønne ikke
- Skoidde – Tåke
- Skokk: – Flokk
- Skolte- Undervise
- Skrante- Begynne å bli syk
- Skrømt- Spøkelse
- Skårre- kløft
- Slafsat – Rått vær / Sludd
- Slafse — Lage lyder når man spiser
- Slenge – Gå rundt å ikke gjøre noe
- Slenge – Rote
- Slurpe – drikke
- Sløke: – Urt /plante som blei brukt i matlaginga. Mye brukt til sei mølja.
- Slørvbelling- En som slurver mye
- Slåa – Tverrbord til lås på låvedøra
- Smotjas- underlig, unnselig
- Smotjasj – Beskjeden, forsiktig, småspist.
- Snaske seg- Utføre ei handling raskt
- Snovve: – Snuble
- Snymåkker – Snømåker
- Soudon- Fullmodne multebær
- Spaltsja- Skallet på hodet
- Spaltsja: – Flintskallet. Flengskallet.
- Spiskammers- Lagerrom for mat
- Spontsi- rar, merkelig, småtullete
- Spottbakke: – Stor bolle/fat som stod på gulvet ved ovnen, til og spøtte snus i.
- Springpoik: -En ung mann som er rask på labben og snar å be om en tjeneste.
- Språtna- Revnet «Buksa va språtna i ræva»
- Sprøa: – Trøske, munnsykdom
- Spøe: – Lefsepinne til å snu tynnlefsa med.
- Staure: – Når to jenter danser sammen.
- Steinbit-tenner og kjetting: – Mønsterbord på grena
- Stikkerta- Hjemmelagde ski.
- Stirtsji- Barnerumpe
- Stomp- Brød
- Strigon – Ull genser
- Stygg/”Han e stygg!”)- Det er dårlig vær
- Stygga- Overdrevent bruk av noe, slik at man ikke liker det lengere. Eks. matvarer. (å få stygga, ikke spis så mye at du får stygga)
- Stælta: -Berghylla «Gå ikke i stælta!»
- Støyte – Slå seg
- Surka- Hjemmelaget alkoholholdig drikk
- Surke – Småskrike
- Susk: – Bitteliten småsei
- Svale: – Luflig tilbygg.
- Svartmåne- Skremsel til barn, om de ikke kom inn ville svartmåna komme å ta dem.
- Sveie: – Pisk eller ris. Når vi henta kyrne heim om kvelden så brakk vi en kvist med lau på. Da hadde vi laga oss en liten sveie til å jage på kyrne.
- Svoilten- Sulten
- Sæmat – Somle med vilje, eller treg
- Sø- Det som ligger øverst i kokevannet når det kokes fisk
- Sålsen- således
- Tabletta- Sukkerbiter
- Tappsjetta: – Tynnmage, løsmage,
- Tappskjetta- Svært løs mage
- Taske: – Pung, veske
- Taus: – Tjenestepie eller jentunge
- Tika-tika-tika,: – Lokking på sau
- Tièn- nyheter.
- Tinge- bestille, ville, ønske
- Tikse: – Sau. – Blei mest brukt som skjellsord på frekke kvinnfolk.
- Titting- Småfugler
- Tjone- kline ?
- Tjorge- rydde, vaske, gjøre rent
- Toeina- To personer for seg selv
- Toki: -Gal
- Tommelumsk- Fortumlet
- Trasi- Sørgelig, trist eller leit
- Traue – Ramle på ski (Lage trau i sneen med baken)
- Trong/tronge tider- Dårlige tider
- Tue- Klut
- Tugis- En storspiser
- Tykjen- Djevelen
- Tyte: – Kvise
- Tøtte- Ei jente/kvinne
- Tålle vel- omtrent «kæm som orke, klare, makte». Resignert uttrykk.
- Urven- Uvel
- Vaivi- Trasig
- Vaklevoren – Ranglete
- Varre: -Advare «Eg bare varre!»
- Vase- Tulle
- Vaske kjøllan- Vaske kopper
- Vasstjonna: – Vanndammen, søledammen
- Vedsvale: – Hus til å ha ved i.
- Veikjonge- Jentunge
- Veilt/velt- Reint( ”Spis veilt fra fatet”)
- Vergerådet: – Barnevernet i gamledaga. Blei brukt som skremsel for ungan, ”Pass deg, så ikke Vergerådet kommer og tar deg!”
- Vikka- uka
- Vising- Negativ betegnelse på noen man ikke synes gjør noe klokt/vist «Han e no en vising!»
- Voildelig /Voildelig masse- Veldig mye
- Vøre- Å bry seg/gjøre(”Ikke vør !“)
- våsjat- tøff (?)
- Ørkendag, ørk- Hverdag, ikke helligdag
- Ønes: -Plage, plages «Ka du ønes med?» «Ikke ønes!»
- Ålmasteallit- tøffe seg
Uttrykk:
- Du er kiper!
- Du er venner!
- Hvis vi har levedaga, og verden står.
- Nå, ka du?
- Ka du hålpe? Ka du hålpe på med?
- Klipe deitan
- Vippe gilpa- barnelek (vippe pinne)
- No bi han sjølfin- om dårlig vær
- voi hirmonen- når noe er sjokkerende eller dumt.
- Herrans verden!
- Voi sirkus!
- Eigo vain- slik skal det være, omså det nesten ikke går!
- Voi Sakori! Sakorias!
- Hente fart- f.eks å gå opp en bakke for å renne ned
-
- «Dat leat muddi ja mearri juohkedingge» For mye og for lite er begge like galt- om verdien av måtehold.
- «Kyllä se kelppa!» Javisst nytter det!
- «Å smotsjas!» At man er sjenert/småspist o.l.
- «Det e ikke daiga!» Det er ikke brukbart.
- Av giverens hånd skal det aldri ta slutt.
- Å visst huske du!
- Fin som snus!
- Lottsje davda (diarè)
- Han e liksom «Hei, kom og hjelp meg» og ingen kom.
- Kyllä sitte!
- Tett som en sil
- Fin skal man være, selv om halve ræva heng ute.
- Det e ikke ingenting!
- Har du hørt tièn til dæm?
- Å leve Herrens glade dager.
- Å kubilert du e!
- Har du støyta deg?
- Du spør no som du har vett!
- Siste lorten lukke porten!
- Lukk igjen le`hålle! Legg orja på le`hållet! (Lukk porten)
- Kasper no han alt!
- E du nållin? (gravid)
- Hvis du ikke kommer hjem før det e mørkt, så kommer Akkabiddo og tar deg!
- Ikke nåkka å nivilere! (vurdere, fintenke på)
- Du e liksom Jerusalems skomaker! (vandrer mye)
- Rekarloidda! (en som drar mye på besøk)
- Du dirigere no høytørk!
- Lang vei, lat hest!
- Å bære latmannsbørra…
- Mat er det beste måltidet!
- Takk i lige ditto!
- Det va arsti med kværst.
- Bukseforlova?
- `Fort gjort`skal og gjøres…
- Ka du håmme?
- Det va ikke daiga, bare guano!
- Vi skidde omsåkor langt!
- Dæm solgte bare raistot og dikkedaria!
- No e det snart lammartid! (sauene får lam)
- Den her stolen e så riklaraktig! (lealaus)
- Du tøve som en gammel kommag!
- Ikke klipe deiten!
- Han e så borsji at man blir reint avendsyk!
- «Rundbrennar og karusellsmurning», ba Sjåbakken om i butikken når han skulle ha brød og margarin.
- Han e så krebas!
- Det e ikke berra heller!
- Eg har ikke sett han i Russekirka engang.
- På han sia e d mye likare!
- Stå ikke her på dørsken å frys.
- Han va heilt spaltsja!
- Eg mista å fære på laup.
- Ut å hente kokning?
- «Det e makta som rår», sa kjerringa når ho heiv ut skinnhua og trudde d va katta.
- Ska vi gå i fjæra å flyndre?
- Den ligg der beint av Åga.
- E jupståle tomt for høy?
- Tar du en kolikvinter?
- Du din galgjørarbanditt!
- Ho e ikke tilsnakkanes!
- Det gikk gaiken!
- Må du riske gress til dyran?
- Der kom eg fra stallen og inn i stua!
- «Turistan e som fluen. Straks varmen kommer, så e dæm å surre.»
- Han e ikke påsættanes til vinter`n!
- Der va det førsta kela!
- For en hålåi!
- På tide å pakke ned ullgaura for sommeren?
- Å oppstanasig!
- Han e ikke rett navla!
- Du din slørvbelling!
- Du e altså gutten i røyken!
- Det va alvorlig artig!
- Din tugis!
- Skal vi kjøpe doljos?
- Å sende skjiten først å gå sjøl etter.
- Større øya sku du enda ha hatt!
- Man kan ikke reise på tom mage!
- De toan va no sjølfin.
- Ska vi være litt toeina?
- Då fikk han førsta vite kor David hadde kjøpt ølet!
- Ho va liksom gåbbenålla!
- Du ser ut som du har solgt smør og ikke fått betaling!
- «Hold fast og skrev ut!» …sa man til ungan før når dæm skulle sitte på bagasjebrettet på sykkelen.
- Å leve Herrens glade dager
- Blei det fisk? Eg fikk bare en sjilla/ sjikor!
- Pass deg, så ikke Akkabiddu kommer og tar deg!
- E du ute av mea?
- Han va litt påseila!
- Ho va snydnings!
- Go`morn Hans Larsa! Kjøpte du næver?
- Då blei eg syndig forfær!
- Kor dæm aiere?
- Det ska vi bli to om!
- Ka du dalke med han?
- Ho har no begynt å fallere
- Han e utkrøppen!
- Ikke vær så kraumat!
- Eg blei heilt skamfert på hodet etter den klippinga!
- De toan va liksom skjorta og ræva!
- «Ho låne ikke øret engang!» Om en som ikke vil høre etter hva man sier.
- Eg skal ta deg i ræva og nakken og hive deg over bakken!
- Att og fram e dobbelt så langt!
- Ho e no liksom høken etter han
- Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket så kråka får ta deg!
- Når berg og dal oss skiller, og du meg ikke ser, så husk at det var jeg som disse linjer skrev!
- Fattigdommen kan ingen skjule. Rikdommen kan man putte i lomma.
- Har latmakken bette deg?
- Eg hadde ånden i dag, så eg vaska heile huset!
- No e ho både bukk og bjørn igjen! (Om en som har kvikna til)
- Der va alle geiten heime! (Om en som er i godt humør)
- Han gikk stavlaust over gulvet.
- Det va som spøtt i hesteræva! (Om nåkka lite, som ikke monne stort)
Kan du bidra med flere ord/uttrykk, så vil vi gjerne høre fra deg!