Håvard Larsen

Håvard Larsen, født i Kvænangen i 1955, og er i dag bosatt på Storsteinnes i Balsfjord. I januar 2025 ble han 70 år, og har en innholdsrik karriere som strekker seg over fire tiår. Denne artikkelen er en kortfattet biografi om Larsen, og skraper på overflaten av hans 40 år som duojár. Teksten er ment for å gi innblikk i hans virke til å bli en av de mest anerkjente duojárat på norsk side av Sápmi. Det må også sies at Håvard Larsen er fortsatt aktiv som utøvende duojár i Sápmi den dag i dag. 

Larsen er mest kjent for sine kniver sløydet etter samisk tradisjon. Knivene blir ofte fremhevet for å videreføre de samiske kniv tradisjonene, og er godt anerkjent gjennom å ha mottatt en rekke tildelinger fra flere høytstående prisutdelinger. En særegen ferdighet i hans arbeid er at han også kan smi egne knivblader. Han er også velkjent for å produsere duodji-gjenstander på et bredt spekter, slik som náhppi, trommer og guksi (m.m.). Han har opparbeidet seg materialforståelse og ferdigheter med fokus på tradisjonelle materialer som tre, horn, skinn, og metall gjennom hele hans karriere.  

Håvard Larsens barndom

Larsens barndom er knyttet til det sjøsamiske området Kvænangen som befinner seg i Nord-Troms. I likhet med andre sjøsamiske områder ble også Kvænangen preget av fornorskningspolitikken og det ble store brudd i videreføringen av samiske tradisjonskunnskaper. Dette hadde sin innvirkning slik Larsen selv beskriver det, hvor han måtte søke utover hjemtraktene for å tilegne seg kunnskap om garra duodji. Han dro på reiser til kjenninger, og til duodji utstillinger på flere steder i Sápmi for å lære seg mer om duodji. Larsen utdyper at han har gjennom utprøvninger både på godt og vondt bygd opp sitt kompetansegrunnlag, og karakteriserer seg selv med å være for det meste selvlært i hans utøvende praksis. 

Duodji fra starten

I 1985 begynte Larsen sitt håndverker virke som både preparant og duodji-utøver. I 1991 var forespørselen av duodji-produkter hans allerede svært ettertraktet. Dette gjorde at han kunne satse på egen produksjon og dermed trengte han ikke lengre å arbeide som preparant. Siden den gang har Larsen blitt kjøpt inn av både private samlere, og offentlige innkjøpsordninger slik som KORO og De samiske samlingene.

Ett eksempel på dette er en duodji-konkurranse avholdt i år 2000, av Varanger Samiske Museums duodji-samling (VSM), der de kjøpte inn kniv med slire (inventarnummer: VSM.00620-1), og saltflaske (VSM.00620-2). Ett annet duodji-verk som er verdt å merke seg er Náhppi, 1999 (KORO.004168). Dette verket er en del av utsmykningen til sametinget, plassert på et møteromsbord i et av deres møterom. Det kan også trekkes frem at selveste Kong Olav mottok en hornkniv under åpningen i 1989 av Sametinget. Noen år senere i 1994, fikk Dronning Sonja en lignende kniv da hun besøkte Festspillene i Harstad. Ikke mindre viktig var milepælen da Larsen ble den første i Norden til å prege postens frimerker med motivet av en av hans hornkniver. 

Kunstneriske virke i utstillinger

Videre er Larsens kunstneriske virke noe som også strekker seg utover tradisjonell duodji; han anvender sin tradisjonskunnskap også inn i dáidda. Larsen har blant annet utforsket uttrykk innenfor skulpturer og akvareller. Skulpturen Vokteren (The Watcher), 1996, kjøpt inn av Troms fylkeskommunes kunstsamling er et slikt eksempel. I utstillingen Time for Sculpture #1 – Muoras – árdnan, 2019, ble skulpturen Sødme (Lust), 1996, stilt ut sammen med noen av de mest anerkjente kunstnerne i Sápmi slik som Iver Jåks, og Aage Gaup. 

Både hans tradisjonelle duodji- og dáidda-verk har blitt stilt ut i inn- og utland gjennom hans karriere. Eksempelvis deltok Larsen med verket Untitled, 1992- samisk tromme, i gruppeutstillingen House of Norway, vist hos prestisjetunge Museum Angewandte Kunst i Frankfurt am Main, i forbindelse med at Norge var gjesteland på den internasjonale bokmessen i 2019-2020. 

Håvard Larsen er fortiden med i vandreutstillingen RUOKTOT – Tilbakeføring av samiske trommer (2024-2025), et prosjekt med kulturpolitisk og symbolsk vekt. Utstillingen er produsert av RiddoDuottarMuseat (RDM) for å markere 50-årsjubileet til De Samiske Samlinger, som ble etablert i 1972. Trommen vist i utstillingen House of Norway, er den samme som er med i RUOKTOT, nå med beskrivelsen/tittel Tromme (Goavddis), 1992. 

Et liv som duojár

Fra Larsens 40-år som duojár har Senter for nordlige folk / Davvi álbmogiid guovddáš kjøpt inn to private samlinger av hans arbeider. Samlingen som i dag finner sted hos DÁG viser en betydelig del av virke til Larsen og består av 69 gjenstander. Samtidig er det viktig å trekke frem at samlingen av Håvard Larsen samlet sett er et beskjedent antall når man tar i betraktning 40år med produksjon som Larsen har hatt som sitt hoved virke. I Larsens arbeider ser man gjennomgående tradisjons verdier som bevarer egenskapene og funksjonaliteten til duodji, der nytte og bruksformål står sentralt.

Grunnlaget for Larsens duodji er både tradisjonelle materialer og en sterk vektlegging av tradisjonell bruk og form. Sentralt i dáidda-verkene til Larsen står også bruken av tradisjonsmaterialer sterkt. På samme tid er både duodji-, og dáidda-verkene hans i kontekster som utforsker sjøsamiske-, og samiske perspektiver, om det er kniv-motivet på frimerket, skulpturer av trematerialer, eller trommer på utstillinger i inn-, og utlandet.  

Sett i lys av samisk tradisjon, hvor funksjonalitet, materialvalg og form er forutsetningene for duodji, har Larsen på mange måter bidratt til å synliggjøre sjøsamisk garra-duodji. Hans arbeid gjennom 40 år og fram til i dag, bidrar til at sjøsamisk garra-duodji forblir en levende kulturarv. På sitt verksted i Balsfjord arbeider han kontinuerlig med å videreutvikle duodji-tradisjonen, guksi etter guksi og kniv etter kniv, og er dermed en viktig tradisjonsbærer i Sápmi og for sjøsamisk kulturarv. Noe vi alle er takknemlige for. 

• Duojár, fotograf, kunstner
• Født i Kvænangen i 1955
• Bor i Storsteinnes, Balsfjord
• Jobbet med samisk håndverk gjennom fire tiår
• Anerkjent duojár