Ruth og Eliva lager blodpølser

— Vi syntes tjukktarmpølsan, dem va best. Dem likte vi så godt da vi var unga. Selv om det va en fattig ti´, så hadde våres foreldre den oppfatninga at mat det sko´ vi ha først. Dem selte ikke nåkka dyr. Vi hadde så mye kjøtt. Ja, vi hadde så mye av alt. Søstrene Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen fra Skardalen, lager blodpølse.

Vi syr tarman med bomullstråd. Vi kan sy dem og legge dem i frysarn, og så tar vi dem opp når vi har blod. Blodet kan vi óg fryse ned, det e ikke nåkka problem. Det e ikke som det va i gamle daga når man ikke hadde frysar. Då hadde man uthus, og når det blei kaldt, så stabla dem jo det ute. Så vi slakta ikke før vi hadde minusgrader. Det va akkurat som med rognebæran, dem kunne heller ikke tas før det hadde vært nattefrost. Dem va ikke så sur då når dem hadde frøsse. Ja, for når det frys så går nok en del av karbohydratan over til sukkerstoff. Akkurat som potetan, hvis dem hadde fryst i kjellarn, det kjente man med en gang. Om det hadd vært kaldt i kjellarn blei potetan søt.

No når vi har sydd tarman, så legg vi dem i eddikvann, så skjølles dem enda oppi der. Før vi fylle dem med blod, så fylle vi dem med vann for å sjekke om det e håll i dem.

Blodblanding til pølser

2 liter blod
2 ts salt (cirka)
Sukker eller sirup
Nellik og allehånde
Grovbakstmel
Nyretalg i oppskårne biter
Rosiner (Vi surre dem først i mel, då ramle dem ikke i botn av pølsa.)

— No lukte det pølse. Det e den nelliken. Eg brukte å smake blodet for å kjenne om det mangla nåkka.
— Ta enda en halv teskje allehånde og nellik!

Blodblandingen ska vispes te´det skumme ordentlig. Den må ikke bli altfor tjukk, då sprekk pølsan. Den kan stå og ese littegrann før vi fylle i.

Innmaten, som pølse, blei jo laga om høsten. Det blei så mye blodpølsespising kver høst. Mamma hadde to søstre og en tantunge som bodde i Oslo, og kver høst sydde ho pølser og sendte ned te´dem. Eg trur dem venta kver høst på de pølsan. — Ja dem venta. Dem vissta at ho sende. Ka du trur ho sendte ned mat oinner krigen dit? Heilt te´ postmannen sa te´ ho at: «No må du ikke sende meir pakka.» Ho visste ikke ka som hadde skjedd, men ho antok det at han hadde fådd forespørsel om koffer det menneske sende så mye. Så sa mamma: «Ja, men hennes søsken har ikke mat.» Postmannen svarte at : «Ja, då må du sende fra nåen som e dø, sende i demmes navn.» » Nei,» sa ho, «fra døe folk sende eg ikke.»

– Min bestefar fortalte at dem hadde akkurat gifta seg, og det var på slutten av 1800-tallet. Dem bodde hos sine svigerforeldre, men så sir bestefar: «No skal vi bygge hus.» De søkte lån. Det va veldig sjeldent å søke lån i den tid´. Men dem gjorde det, og så får dem ikke pengan. Bestefar reiste for å snakke med banken. Dem sir at pengan e utbetalt. Men bestefar hadde ikke fådd dem. Han sir at han har ikke fådd pengan, men nei det hjalp ingenting. «Pengan e utbetalt, så du har bare å betale rente og avdrag.» Og bestafar må gjøre det, ellers komme dem og pansette og tar alt dem har. Han prøve på alle måta, men ingeting hjelpe. Heilt fortvilt. Men så sir plutselig bror´n hans: «Vi skriv til kongen.» Og dem skreiv brev til kongen og fortelte den sørgelige historia om at dem ikke hadde råd til å kjøpe hus meir for dem måtte betale avdrag på et lån som dem ikke hadde fådd. Det tok ikke lang ti´ette at dem hadde skrevve te´kongen, så fikk dem beskjed om at gjelda va sletta.

Ja, så kongen hadde ordna opp for dem. Va det rart at dem setta stor pris på kongen? Dem hadde kongebilda i alle hus. Kongen visste og kongen gjorde.

Men også i våres nyare ti´, på 50-tallet, så va det en mann her i Skardalen som hadde to gutta samtidig i militæret. Her e brattlænt og bare ljåslått, men han fikk ikke gjort slåtta, for han hadde nyre-sykdom han faren, og han kunne ikke gjøre nåkka. Hvis dem ikke fikk mata alle dyran så så svalt dem ihjel, både dem og dyran. Guttan prøvde å komme seg hjem for å hjelpe, men det va umulig. Då skreiv han te´kongen og fortelte om kossn dem hadde det. Bare nåen få daga ette at han hadde sent brevet, så rope dem fram en av guttan oinner oppstilling. Han kan pakke sammen og reise hjem. Då hadde kongen ordna opp. Det va óg Haakon. Så vi elska kongen og vi ber for kongehuset den dag i dag, kver søndag.

Når Sonja og Harald forlova seg, då hengte mamma opp forlovelsesbildet av dem i stua.