Læstadianismen i tro og samfunn

Læstadianismen er den kristne vekkelsesbevegelsen som har hatt størst innflytelse på befolkningen i regionen. Vekkelsesbevegelsen kom til Norge på 1840-tallet med reindriftssamer som hadde sommerbeite ved kysten og med den kvenske innvandringen.

Fra læstadiansk samling. Foto: Ørjan Bertelsen.

Publisert 24. august 2016

Læstadianismens grunnlegger, den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius, fortolket det bibelske budskapet rett inn i en samisk natur- og virkelighetsoppfatning. Slik klarte han å knytte befolkningens hverdag og tradisjoner sammen med kristen tro.

Samene og kvenene Nord-Troms hadde gjennom lang tid vært utsatt for både økonomisk og kulturell undertrykking. Fornorskningspolitikken hadde satt dype spor, og øknomisk var det stor avstand mellom samene og kvenene på den ene siden og de norske embeds- og handelsmenn på den andre siden. Læstadius var positiv til samisk språk og kultur, og han mente blant annet at prestene og myndighetene burde kunne samisk. Han så at alkoholismen var årsaken til den sosiale nøden blant samene, og refset menigheten for dets livsførsel og drukkenskap. For å kunne omvendes var det nødvendig å endre livsførsel.

Nøysomhet og syndsforlatelse

Måten å leve på er viktig for en troende læstadianer. Det advares mot å la seg påvirke for mye av det verdslige samfunnet, og Læstadius gjorde nøysomhet til sentral dyd. Man skal verne sin tro ved å bygge «gjerde» rundt sitt kristne liv.

Synd og tilgivelse er sentralt i Læstadius lære. Gjennom å erkjenne sin syndige natur og ta en oppgjør med det (boten), kan du få syndenes forlatelse fra en medkristen. De læstadianske samlingene var preget av føleselsesmessige utbrudd og samhold.

Uenighet og splittelser har gjort at det i dag finnes mange grener innen læstadianismen. På norsk side er det tre hovegrener:

De førstefødte med tyngdepunkt i Ofoten og Lofoten
Lyngen-retningen med tyngdpunkt i Nord-Troms (to fraksjoner)
Alta-retningen med tyngdepunkt i Vest-Finnmark

Erik Johnsen

Predikant Erik Johnsen.

I Nord-Troms samlet læstadianerne seg på blant anner Skibotnmarkeder og i mindre forsamlinger i private hjem. Predikant Erik Johnsen (1842-1941) fra Kåfjord ble omkring 1900 en viktig formidler av læstadianismens budskap. Johnsen sto i nærkontakt med læstadianske forsamlinger i Nord-Sverige, men fikk etter hvert et annet syn i en del sentrale lærespørsmål. Det var særlig i synet på dåpen og menighetsstrukturen at hans syn skilte seg ut fra de andre læstadianske retningene. Han la vekt på barnedåpens nødvendighet, og utviklet gjennom dette synet et nærmere forhold til Den norske kirke enn de andre læstadianske retningene.

Johnsen blir omtalt som den ubestridte leder og lærefader for den læstadianske vekkelsen i Lyngen, kalt Lyngen-retningen

Læstadianismen i tro og samfunn