Grisetang, sauetang, blæretang
Grisetang, sauetang og blæretang vokser i enorme populasjoner i fjærasonen langs hele kysten. De er lett tilgjengelige og kan høstes i store mengder med enkle redskaper. Som navnene antyder, er det disse som tradisjonelt har blitt mest benyttet til dyrefor og gjødsel.
Tekst: Tom Lien
Disse og andre tangarter vokser i enorme populasjoner i fjæresonen langs hele kysten. De er lett tilgjengelige og kan høstes i store mengder med enkle redskaper. Tilveksten er god, og man kan beskatte selv små områder temmelig hardt nesten uten at det merkes. Som navnene antyder, er det disse som tradisjonelt har blitt mest benyttet til dyrefor og gjødsel.
På kjøkkenet har de vært mindre brukt og har lavere status i matlagingen enn tareartene, men kan være verdt å prøve ut og særlig i videreforedlet form som f.eks. syltet, fermentert, godt forvellet og/eller marinert. Tørket og kvernet til tangmel står de ikke tilbake for taremel som kosttilskudd og kan også brukes som ingrediens i supper, sauser, stuinger og krydderblandinger.
Tang og tare som gjødsel
Når man skal bruke tang og tare som gjødsel og til jordforbedring er det viktig å skylle av saltet i rennende vann. Dette kan gjøres i et kar, under springen eller hvis man har en bekk lett tilgjengelig, men det aller enkleste, særlig hvis man høster større mengder er å la naturen gjøre jobben. Da legger man tangen/taren utover snøen på senvinteren (ikke på åkeren) og når våren kommer har regn og snøsmelting sørget for arbeidet. Etter avsaltingen kan den benyttes på mange måter i plantedyrkingen. Det letteste er å dele opp mindre biter som spres direkte i åkeren/enga eller som jorddekke rundt planter og bærbusker. Da vil mikrolivet sakte bryte den ned og gradvis frigjøre næringsemnene. Denne prosessen vil gå adskillig raskere hvis den først komposteres sammen med annet organisk materiale.
Det er også mulig å lage en ren tang/ tarekompost ved å samle sammen en passelig haug (god lufttilgang og jordkontakt) på forsommeren, blande inn litt god hagejord og dekke den til med gress eller annet man har for hånden. I løpet av sommeren vil et vellykket resultat være en grøtaktig substans som er praktisk å anvende i jordblandinger og gjødselvann. Det mest anvendelige i plantedyrkingen er tang/taremel. Det er også mest energi- og arbeidskrevende å lage, da taren først må tørkes og deles opp i mindre stykker for så og kvernes, da kan man som en ekstra gevinst også bruke produktet som kosttilskudd og i matlagingen.
Ofte kan det helt enkle være riktig spennende. Jeg har hørt om tradisjoner ute på øyene der det har blitt dyrket potet nesten utelukkende i tang, noe som visstnok skal gi en helt særegen smak.
Min far fortalte at han hvert år var med og sanket tang og tare under oppveksten. Det foregikk på våren før lamminga og vårknipa satte inn. Tang ble skjært i fjæra, men det sauene likte aller best var tare som ble høstet med greip fra båt. Disse ble som oftest servert direkte til dyrene uten noe dikkedarer, men noe havnet nok også i løypegryta.
Løypegryta
I tidligere tider var det vanlig å ha en grue i fjøs og fjøsgammer. Der kokte man en velling kalt løype til buskapen i store jerngryter. Det meste kunne havne i gryta,- brødskorper, potetskrell, middagsrester, kokevannet til fisk og grønnsaker, ja til og med oppvaskvannet når vårknipa var som verst. Dette var vanlig praksis på småbrukene langs hele kysten, før det moderne landbruket etter hvert tok mer og mer over. Der det var mulig, ble det også lagt til rette for at sauene fikk tilgang til fjæra og utegangersauer hadde fjæresonen som sitt viktigste beiteområde i vinterhalvåret.
Ute på Orknøyene skal det visstnok ennå finnes gamle saueraser som har tang og tare som hovednæringsmiddel og ikke går av veien for å jafse i seg sjøfuglegg når anledningen byr seg. Navnene vi har satt på mange av tangartene som grisetang, sauetang, hestetang og butare er gode vitnesbyrd om hvor viktig disse var for husdyrholdet i tidligere tider og med stor sannsynlighet blir de det igjen, gjerne i mer eller mindre videreforedlet og forvandlet form.