Jakt og jaktlykke

Jegere og fangstfolk stolte ikke bare på sitt våpen og utstyr. De var også overbeviste om at større krefter og makter påvirket jaktlykken.

Ole Thomassen skriver i Lappenes forhold om jakt og jaktlykke:

Man ikke skal ta med hvem som helst som jaktkamerat.

Når man skal påspenne saksene til fangst, bør man helst være alene.

Jaktgeværet skal ikke beskues av alle og enhver, for at det ikke skal bli forgjort. Da vil man ikke treffe mer med.

Når man har felt et dyr, skal man ta blod fra det det felte dyret og smøre geværet innvendig med det. Geværet vil da bli mer treffsikkert og man bommer ikke med det. Dette kan også hjelpe til å få et forgjort gevær til å bli godt igjen.

Anders Larsen skriver om sjøsamene og jakt i Om sjøsamene:

Når de skjøt en fugl eller et dyr, slikket de fuglens eller dyrets blod. De trodde at de da blev treffsikre til å skyte, at hånden blev mere stø og øiet skarpere. Når de skjøt ryper, slikket de blodet mens det ennu var varmt.

På bildet: Čeavrastohkka / oterstokken, oterfellen er fra Bassevuovdi/ Helligskogen, Oamasvuotna/ Storfjord. Den ble kjøpt inn til Universitetets Etnografiske Museum i 1912 av diakon Bertrand M. Nilsen. Eierskap er ovedratt til Senter for nordligefolk i Bååstede-prosjektet.