2021: SØRSAMER

Åarjel-saemieh – sørsamer var Årets nordlige folk i 2021.

Åarjel-saemieh – sørsamer eller sydsamer er en gruppe blant samene sør i Saepmie. Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk. Tradisjonelt er fiske, jakt, fangst, sanking, håndverk og reindrift sentrale i sørsamisk samfunn.

Tekst: Aajege språk- og kultursenter

Årrodh – å bo, være

Dagens bosettingsområde strekker seg i nord fra Saltfjellet og Västerbotten til nordlige Innlandet og Jämtlands län og deler av Dalarna i sør. Fra Bottenviken til Norskehavet. Sørsamene bor spredt over et stort område og tilknytningen til landskapet, forfedrene og slektshistorien er viktig, også tilknytningen til familien, storfamilien og reinen.

Saemiestidh – å snakke samisk

Det samiske språkområdet strekker seg over alle de land som har delt Saepmie mellom seg, over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene. Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. Det er 10 ulike samiske språk, sørsamisk er det sørligste. Det er markant forskjell mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene.

På UNESCOs liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk. Få brukere og store avstander gjør at det er krevende å drive sørsamisk språkarbeid. Samfunnet har stort behov for personer med kompetanse i sørsamisk. Spesielt gjelder dette innenfor læreryrket, utvikling av læremidler og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Trykket i samiske ord er alltid på første stavelse. Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av handlingen. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.

Vytnesjidh – å gjøre håndarbeid, sløyde

Ferdigheter og tilknytningen til vætna er viktig for sørsamene. Vætna omfatter bruksgjenstander, utøvende kunst og et symbolspråk som representerer samisk levemåte og verdensbilde. Samisk levemåte der man ikke tar mer enn man trenger for stunden og på en måte at tilgangen ikke forringes. Den sørsamiske ornamentikken har et overveiende geometrisk preg. Mønstrene er bygget opp av geometrisk rette linjer, med flettemønster, stjernemønster og border. Ornamentering, det vil si tegning, gravering eller bruk av tinn og perler, er både praktisk, estetisk og kommunikativ. Det er særlig knyttet til håndverk, ski, pulker, sele- og kjøretøy, verktøy, klær eller husflidsprodukter. Materialene er tradisjonelt tre, horn, bein og skinn. Av treet benyttes never, røtter, ved og rirkuler. Av reinen benyttes skinn, horn, bein, sener til vætna og resten spises.

Byöpmedidh – å spise

Foruten å spise det som reinen gir, er fisk og bær hverdagsmat. Kjøtt av elg og rein kan kokes og stekes eller saltes, røykes og tørkes for konservering. Planter og vekster i nærmiljøet blir brukt til mat, medisin, sløydmaterialer og isolering.

Gåårvedidh – å kle seg

Den sørsamiske drakten består tradisjonelt av en hofte- eller knelang kofte, gapta. Tradisjonelt er den blå og har fargede bånd rundt håndledd og halsåpning. Gapta er stort sett lik i hele det sørsamiske området, med noen variasjoner mellom distrikter og familier. Den tydeligste variasjonen er at draktene fra Røros- og Härjedalsområdet har rutemønster på brystkledet, mens draktene fra Vefsn, Namdalen, Västerbotten og Jämtland har halvsirkelforma brystklede.

Dovletje aejkiej – i gamle dager

Sørsamenes historie kan i stort deles i tre perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400. Avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.

Tradisjonelt har de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 ble vilkårene for reindrift avklart i Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindrifta fortsatt kunne ha sesongmessige flyttinger mellom de to landene.

 

Fornorskingspolitikk er en betegnelse som brukes om den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene i det norske samfunnet. I om lag 100 år, fra cirka 1850, var den offisielle norske politikken at samene skulle assimileres i det norske samfunnet.

Den første samiske sivilsamfunnsorganisasjonen i Norge var Brurskanken Samiske Kvindeforening i Vefsn stiftet 1910 etter initiativ fra organisasjonspioneren Elsa Laula Renberg. I den tidlige del av 1900-tallet var det mye samepolitisk aktivitet, som blant annet resulterte i det første internasjonale samemøtet i Trondheim 1917.

Daan biejjien – i dag

I dag er den offisielle holdning at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

I dag er det opprettet Sameting i både Norge og Sverige og sørsamiske institusjoner som skole, museum, teater og språksentra. De er lokalisert over hele det sørsamiske området.

Baakoeh – ord

Tjoejkedh – gå på ski

Tjoekedidh – holde på å gå på ski

Tjoejkehtalledh – holde på å gå på ski etter

Tjoejkehtehtedh – renne opp

Tjoekehtidh – gå på ski etter

Tjoejkehtæjja – en som renner på ski etter rein

Tjoejkelidh – sette av gårde på ski

Tjoejkestidh – skynde seg å renne; ta en liten skitur

Tjoejkijidh – legge i vei på ski

Aktuelle lenker

Aajege samisk språk- og kultursenter

Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter