ENGSYRE / AJAJUOPMU / RUMEX ACETOSA

Arter av surgress vokser over hele landet, også på fjellet, og har vært brukt både til mat og medisin i uminnelige tider. Planten er nært beslektet med rabarbra, både på smak og utseende. Her nord var i tidligere tider en av få kilder til C vitamin i våre områder.

Distriktslege Walter, beskriver skjørbuk som en av de verste sykdommene som herjet i Finnmark rundt 1840. Spesielt mange var rammet i 1838, og flere døde før de rakk å komme seg til lege. I hans søken etter årsaken til denne sykdommen finner han det enda mer uforklarlig at fjell- og sjøsamene ikke angripes av skjørbuk, men bare nordmenn og kvener. Endelig mener han å ha funnet årsaken og beskriver det slik i Norsk Magasin for lægevidenskapen 1, 1840:

Finner og lapper angribes aldri av skjørbug, mens deimod kvæner og nordmenn lider av den i høi grad. Finnerne saavel fjell- som søfinner, har den skikk hver høst at indsamle og koke betydelig forraad syrekaal (Rumex acetosa), hvilken de om vinteren blander i melken, og man feiler neppe ved at anta, at aarsagen hvorfor finnerene fritages for skjørbugen, væsentlig maa søges i denne deres skikk daglig at spise syrekaal.

Videre skriver han:

Et Forslag er derfor bleven gjort til Kirkedepartementet om at lade udgaae en Opfordring til Finmarkens Geistlighed om at opmuntre den hele Almue til, ligesom Finnerene, at indsamle og benytte Syrekaalen.

Arter av surgress vokser over hele landet, også på fjellet, og har vært brukt både til mat og medisin i uminnelige tider. Planten er nært beslektet med rabarbra, både på smak og utseende.

Her nord var i tidligere tider en av få kilder til C vitamin i våre områder, og den utstrakte bruken av engsyre blant samene, var naturlig nok årsaken til at få ble rammet av sykdommer som skjørbuk. Bruken spredte seg etter hvert til hele Nord-Norge.

I Lappenes forhold beskriver Thommasen bruken av syregress i Lyngenområdet:

Både syregress, juomut, og bære nytes. Syregress nytes aldri alene, men blandet med melk. Syregress lages på den måte, at selve gresset kokes først under stadig omrøring til en grøt, som da, etter at den er kjølnet, has i en melketønne om omrøres til oppbevaring til vinteren. Ofte has også krøkebær sammen i denne blanding. Har også sett hos fjellapper nymelket renmelk blandet med syregress – kokt – og derpå fylt i renens nettmave čalmmas. Denne blanding foretas så ofte til at čalmmas blir fullt, som da oppbevares til vinteren, etter først å ha hengt en tid i teltet ovenom ildstedet.

Her er oppskrift på grøt av surgress som ble kokt i Kåfjord:

Sugrasgrøt / sløk / juomut (Kåfjord)

surgras / sløk
vann
sukker
mel
k
litt potetmel

Surgras kokes med litt vann til grøt. Serveres med sukker og melk. Man kan også kokes suppe av det.

10 fakta om syregress:

 

1. Utseende og smak: En flerårig plante. Kan bli mellom 30-90 cm høy. Rødaktig stengel med små grønne og gule blomster. Har en sterk syrlig smak.

2. Utbredelse: Finnes naturlig utbredt i Europa og deler av Asia. Vokser høyt og lavt i hele norden i nøytral eller litt sur jord. I fjellet mest utbredt som underarten lapponicus, som har blad med hjerteformet grunn.

3. Mange navn: Matsyre, kusyre, lammesyre, surgress, suregras, surtegras, syrka, siris, sure, surblad, m.fl.

4. Som matplante: Kan spises både rå, kokt eller tørket. I dag brukes urten mest som krydderurt i salater og grønnsaksretter. Samene har brukt planten til grøt og suppe. Engsyra ble kokt sammen med melk, som surnet og dermed holdt seg lenge. Plukkes tidlig om våren, og passer godt til fisk, kylling og svin. Også frøene, blomstene og røttene kan brukes i mat. Røttene er beske og må vannes ut først.

5. Giftig i store mengder: Engsyre inneholder mye oksalsyre som kan føre til kalsiummangel eller være skadelig for nyrene. Dette stoffet reduseres når man koker den opp med i vann eller inntar den med melk.

6. Brukes mot: Skjørbuk, diaré, eksem, hudproblemer, feber. Kilde til C vitamin.

7. Virkning: Urindrivende, avførende, styrkende, antiseptisk og appetittvekkende. Kilde til C vitamin.

8. Plantefarging: Til ullgarn gir bladene en fin olivengrønn farge, mens røttene gir gulfarge.

9. Sterk saft: Saften har blitt brukt til å fjerne til å fjerne rust, mugg og blekkflekker på blant annet lintøy, tre, og sølvtøy.

10. Slukker tørsten: På varme dagen spiste slåttefolket syreblader for å slukke tørsten.

 

https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rume_ace.htm