Sølvkrage / Silbarahka

Silbarahka er en sølvkrage som brukes av kvinner til festlige anledninger. Noen bruder fra Nord-Troms har valgt å gi nytt liv til dette staselige plagget, som var borte fra vårt område i lang, lang tid.

Da Rita Lindvall fra Kåfjord sa ja til sin Ole-Bjørn i Sábetjohka i 1999, var hun den første bruden fra vårt område som i moderne tid valgte å gifte seg i silbarahka. Kragen ble sydd av Berit Sivertsen fra Olderdalen, og nettopp denne kragen har blitt brukt av flere bruder i ettertid, blant annet av Ritas datter Cecilie.

Da Berit fikk høre at vi skulle gifte oss, sa ho at ho hadde veldig lyst til å sy silbarahka til bruden «…men med mye kråkesølv, for det må det være!.» Eg e kjempestolt over å være den første som i ny tid fikk ta silbarahkaen i bruk igjen. Berit var med meg på fjellet som en trygg brudehjelp, surra komagbånda og ordna utstyret.

Rita Lindvall, giftet seg i 1999

Kvinnekofta har ikke krage som mannskofta, og silbarahka er i praksis en løs krage dekorert for festlige anledninger. Silbarahka er en annen måte å pynte bruden på.

Ole Thomassen beskriver plagget slik i «Lappenes forhold»:

På samme Måde udstafferedes et Klædesplag, der kun brugtes omkring Halsen af Kvinderne, og hvis Kanter rak et lidet Stykke nedover Brystet, Skuldrene og Ryggen, dog ikke sålangt ned, at man behøvede Armhuller. Den brugtes kun til Stads og var forarbeidet af mørkeblåt Klæde med stærk For indvendig. Kråkesølvet var da ordnet på samme Måde, som ovenfor beskrevet, men her i dette stukket kun mellem selve Tøiet og Foret. Den festedes fortil med små kuglerunde Sølvdolper, der tjente til Knapper. Den var kantet som oftest med forsølvede Kantebånd og langs Kanten, samt omkring Halsestykket var der også fæstet ovenfor nævnte Sølvdolper. Dens Navn var silbarahka. Kun ved et Par Tilfælder så jeg Mændenes Dorker udstafferet med Kråkesølv, dog kun Halsestykket.»

 

Å få på silbarahkaen gjorde noe med meg. Den gjorde at jeg følte et sterkere bånd til mitt samiske opphav på den spesielle dagen. Jeg husker at jeg tenkte på hun som hadde sydd silbarahkaen, på de som hadde brukt den før meg, og på alle de fra vårt område som ikke har kunnet få gifte seg i kofte.

Ragnhild Dalheim Eriksen, giftet seg i 2013.

Silbarahka er er fremdeles i bruk i sørsamisk og lulesamisk område, det finnes bare noen få fra nordsamisk område. Årsaken kan være at den har gått ut av bruk tidligere i dette området. Nesten alle sølvkragene som vi kjenner til, er dekorert med tinntråd, ingen med kråkesølv, og de har mange sølvhekter og maljer under hverandre på forsiden.

 

Tim Wendelboe og Cecilie Lindvall Wendelboe giftet seg i Oslo juni 2015. Foto. Thomas Leikvoll.

Når eg fikk på meg silbarahkaen va det som om eg fikk alle mine formødre med meg på den store dagen min. Eg var så full av adrenalin og sommerfugla, men roen kom når den kom på. Eg følte meg så sterk, stolt og ikke minst som den fineste bruden i verden.

Cecilie Lindvall Wendelboe, giftet seg i 2015.

 

Se «Hvem kan bruke kofte», NRK

Aktuelle lenker

Se «Hvem kan bruke kofte?», NRK

1985 – NRK TV: Norge Rundt innslag: Samiske klestradisjoner fra Kvænangen og Loppa. Intervju med Ragnhild Halvorsen (89 år) og Olav Simonsen

Arbeidsbok for Lyngenkofta, Nasjonalbiblioteket

Kilde: Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen