Sølv

Sara Olsen og Helene Olsen. Foto: Torun Olsen.

Tradisjonelt sett fikk samene sølvet sitt gjennom byttehandel med Sørskandinavia og Russland. I dag finnes det mange sølvsmeder i samiske områder som produserer sølvsmykker med design som har sine røtter i middelalderen, i utgravninger fra gamle samiske offerplasser og eget design.

Sølv har en lang tradisjon og har lenge vært brukt som smykkemateriale. Det henger også sammen med at troen på at metall verner mot onde makter og bringer lykke. Spedbarn ble derfor utstyrt med små søljer, amuletter og skjeer. Dette finner vi også i den samiske kulturen, der det var viktig å ha šiella– gjenstand som beskytter mot det onde. Gjenstandene kunne være av både messing og sølv. Etter hvert ble også sølv brukt i rituelle symboler, som friergave i form av ringer med små løv. Sølv er også lett å ta med seg, og var en viktig handels- og byttevare.

Sølv fra ulike områder

I Norge ble gullsmedene organiserte i laug, som betød at ingen andre hadde lov til å utføre gullsmedarbeid. I Bergen fra 1568 og i Oslo fra ca. 1600, en ordning som ikke ble opphevet før i 1839. Fordi Bergen hadde handelsmonopol i Nord-Norge, finner du mye sølv fra Vestlandet. Samene forholdt seg da som nå, ikke til landegrensene, derfor finner en også gjenstander fra andre områder og andre handelsruter, slik som via dagens Russland, Sverige og Finland. Mange av disse gamle smykkene inneholder symbolikk.

Koftesølv

Mange spør hvilket sølv de skal bruke til kofta. Dette er nok et resultat av at mange er påvirket av en bunadstankegang, som sier at det er et spesielt sølv som «hører til» bunaden. Det fantes ikke noe eget samisk sølv, men ulike sølvgjenstander som ble byttet og handlet fra ulike områder. Det var det samme sølvet som andre folk i nærområder og naboland tilegnet seg. I den samiske kulturen finnes det ulike tradisjoner for koftepynt, men det finnes ikke regler slik som med de fleste bunader.

Tidligere hadde ikke folk flest råd til å pynte seg med så mye sølv som vi gjør i dag. Hvis du ser på gamle bilder av koftekledde, ser du at de fleste er relativt beskjedent pyntet.

Imidlertid hadde sølvet stor betydning for dem som hadde råd til å tilegne seg det, slik at det ble tatt vare på selv om det ble ødelagt. På 50-tallet etablerte Frank og Regine Juhls den første sølvsmien i Finnmark, og fikk mange av disse smykkene inn til reparasjon. Senere har flere søvsmeder etablert seg i fylket.