Gammetufter, Ytre Gamvik

Gammetufter er rester etter gammer. I ytre Gamvik i Nord-Troms er disse tuftene fremdeles synlig i terrenget.

Nærheten til gode fiskeplasser har vært en av Gamviks fortrinn, området har også vært brukt til reinbeite i flere hundre år. Fra Gamvik er det en ferdselsåre over til Moskavuotna, Ullsfjorden.

Når man står på ytre Gamvik kjennes det forståelig at det har bodd folk her i mange tusen år. Det er et vakkert sted, hvor fossen og elva gir tilgang på ferskvann og det er også gode fiskemuligheter.

Terrenget på platået er kuppert og det kan se ut som om naturen skapte det slik. Men terrenget er faktisk egentlig en flat mark, som har blitt kuppert av tidligere bosteder. Disse tidligere bostedene som fortsatt vises i terrenget her kalles gammetufter.

Gammetuftene

Gammetufter er rester etter en gamme. En gamme er en bygning som består av en bærende trekonstruksjon som har vært dekt med never og torv. Gammer kan være runde eller firkantige.

Sentralt i runde gammer lå det et arran (ildsted) som ble benyttet til matlaging og varme. Historiske kilder forteller at det i samisk tradisjon var regler for hvor folk skulle oppholde seg i gammen. Dette ble bestemt av blant annet kjønn og alder. I følge noen kilder hadde også de tre gudinnene Sáráhkká, Juksáhkká og Uksáhkká tilhold i hvert sitt område under gulvet.

Rektangulære gammer blir ofte kalt stavgammer, disse kunne være inndelt i flere rom. Ofte hadde disse en boligdel i den ene enden og en fjøsdel i den andre enden. Det var også vanlig med tilbygg.

Gammer var en relativt vanlig samisk boligform fram til starten av 1900-tallet. De sist brukte gammene hadde nærmest en moderne innredning. Den eldste gammetufta er datert til ca år 100 etter Kristi fødsel.