Om smørkatten

Smørkatta er et forundelig vesen som mange har trodd på i våre områder. Smørkatter kunne lages, og de gikk i andres fjøs og sugde melk av kyrne, før de kom hjem til eieren med melka.

Av Lisa Vangen, opprinnelig publisert på maloalo.no

Om ei ku melka lite, trodde man smørkatta hadde vært på ferde. En informant i Manndalen forteller at på våren, når snøen lå som stedvise hvite flekker hist og her, sa man at det var spor etter smørkatta.

Fra Balsfjord er dette nedtegnet:  «Sume kjerringar hadde ein katt som dei hadde laga seg og trolla liv i. Desse kattane kunde stryka ut på bygdene og syga mjølk or kyrne, og når dei kom heim att spydde dei smør. Difor vart dei 6g kalla smørkatt. Nådde nokon til å slå ein smørkatt, så vart kjerringa som åtte katten, og slegen. Og drap ein katten, så gjekk kjerringa og åt. Når kjerringa hadde laga seg ein smørkatt og fått liv i han, sa ho til han: «Kis ut! Drag smør, katten min!» Ei kjerring vart sint for noko med same ho skulde setja katten til arbeids, og så missnakka ho seg: «Drag — skit!» sa ho. Og katten drog skit, så det vart ikkje verande på garden. Sistpå vart det så fælt at kjerringa laut drepa katten; men då drap ho seg sjølv med det same.»

Forfatteren Arto Paasilinna nevner smørkatta i boka «Tordengudens sønn»; «Paara.(..) er et merkelig vesen, som tidligere hjalp heksene med å suge melk fra grannens kyr. Den stjålne melka ble så kjernet til smør i Paaras mage, og denne eiendommelige guden utsondret den deretter over i eierens kjerne som ferdig smør…(..). Før sa man at «Paras dritt er hvit».»