Kvendrakten / kveenipuku

Arbeidet med å utvikle en drakt for kvenene startet i 1995, etter ide fra kunstneren Jens Stark. I 2001 ble kvendrakten ferdigstilt, og den er i dag en viktig identitetsmarkør for kvenene.

Publisert 18. september 2017

Kunstneren Jens Stark fra Kvænangen, mente kvenene burde ha sin egen drakt, slik som alle andre. Dermed startet arbeidet med å lage en drakt som skulle ivareta kvenske tradisjoner, samtidig som den skulle passe inn i dagens samfunn. En egen kvendrakt ville styrke befolkningens identitet, både internt og i samfunnet for ørvig.

Arbeidsgruppen bestod av Kompetansesenter for husflid og småindustri i Målselv og Norske kveners forbund.

Kvenene hadde ikke en allmenn drakt som kunne brukes som modell. Drakten er dermed en nyrekonstruksjon basert på litterære beskrivelser, fotografier og annet materialfunn fra tidsperioden 1880-1920. Resultatet er en drakt som tar utgangspunkt i finsk drakttradisjoner, men som også er inspirert av samiske og norske klestradisjoner. Slik gjenspeiler drakten den blandingen som kvensk kultur er et resultat av.

” Drakten er preget av å være forankret i finsk drakttradisjon, har elementer som har vært felles med samisk og kvensk drakttradisjon og en tilpasning til moderne norsk drakttradisjon. Den er i så måte et eksempel på hvordan identitet skapes i interaksjon med andre grupper.”

Aarekol, Lena 2008. “Om å kle seg kvensk”, Ottar nr 1, Tromsø.

Foto: Pål Vegard Eriksen / Halti Kvenkultursenter.

Kvinnedrakten med tilbehør

Drakten består av stakk, understakk, vest, skjorte, forkle, tørkle, lue, veske, fottøy og sølv. Inspirasjonen til stakken og vesten er hentet fra de nordfinsk bekledning. Stoffet er håndvevd og har blåe, gule, røde og grønne striper.

Både skjorta, forkledet og lua er hvite og sydd i halvlin med broderi i hvit. Inspirasjonen er hentet fra en lue fra Tornedalen.

Veska er av reinskinn og har fått en trekantet form som ligner formen på komager. Silketørkle er felles for kvinner og menn. Det er opp til deg selv å velge farge og mønster på disse. Kvinnenes tørkle skal ha frynser.

Smykkene har hentet sin inspirasjon fra arkeologiske funn fra Maursund i Nord-Troms. Korsformene i smykkene henviser til kvenenes nære relasjon til kristendom og læstadianisme.

Fottøyet til drakten er bunadsko eller komager,

Herredrakten med tilbehør

Det var vanskelig å finne særegne draktelementer for menn som drakten kunne baseres på, derfor er drakten tilpasset kvinnedrakten i sitt design.

Herredrakten består av skjorte, vest, jakke, bukse, halstørkle, belte, fottøy, sølv og slirekniv.

Jakka er sydd i hvit ull, og har fått en koftelignende form. Buksa er laget av sort ullstoff. Beltet er av reinskinn med sølvspenne. Til hodeplagget er en kalott i hvit ull. Denne er basert på et litografi fra 1800-talet, som viser to menn på ekornjakt med slik lue.

Til herredrakten brukes halsnål og mansjettknapper i sølv. Inspirasjonen er hentet fra et halsmykke som er funnet i Nord-Troms. Anhenget på smykket, som er datert til sent på 1000-tallet, er økseformet, og det antas at det stammer fra Finland eller Russland.

«En takk til deg, pappa» er et bildespill som tar for seg kvendrakta som identitetsmarkør. Vi blir bedre kjent med Kristin Haslund Salo fra Nordreisa hennes far Steinar Salo, og deres kvenske røtter fra Manndalen i Kåfjord kommune.

 Om kvendrakten

• utviklet etter en ide av kunstneren Jens Stark
• ferdigstilt i 2001
• dame og herredrakt
• nyrekonstruksjon basert på litterære beskrivelser
• forankret i finsk tradisjon
• elementer fra samisk og norsk