Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola har utgitt en rekke romaner både for barn og voksne. Arvola er kjent for sitt unike språk og spesielle temaer, og hennes roman Neiden 1970 regnes som nyskapende innen den kvenske litteraturen.

Av Kaisa Maliniemi

Ingeborg Arvola (f. 1974) har vokst opp i Varanger og Tromsø. I dag bor hun i Oslo. Hun debuterte høsten 1999 med romanen Koralhuset.  Etter det har hun gitt ut en rekke romaner både for barn og voksne. For sitt forfatterskap har hun mottatt Cappelen-prisen 2004 og Havmannprisen 2008. Neiden 1970 kom ut høsten 2015. Neiden 1970 er imidlertid hennes første roman som kan defineres som kvenlitteratur.

Neiden 1970

Neiden 1970 har høstet gode kritikker spesielt på grunn av at Arvola tar opp såre temaer fra sin oppvekst og sitt liv. Hun gir ansikt til et barn som vokser opp med en alkoholisert far. Denne romanen har også en annen dimensjon: Den beskriver en minoritet i nord. Språk, kulturtilhørighet og grenseidentitet er momenter som spiller en grunnleggende rolle i hovedpersonens barndom i kvensk/norskfinsk familie. De har vært med å forme livet hennes og livet til de nærmeste menneskene rundt henne.

Neiden 1970 en grensesprengende roman på flere måter. Den er den første skjønnlitterære romanen innen den norskspråklige kvenlitteraturen på nesten 10 år. Den kom nesten tretti år etter at de to storekvenforfattere, Idar Kristiansen og Hans Kristian Eriksen, publiserte sine romaner om kvenkulturen. Det som er mest oppsiktsvekkende, er det at Arvola er den første kvinnelige skjønnlitterære romanforfatteren som har valg å framheve kvenske temaer i sitt verk. I romanen bruker hun termen finsk i stedet for kvensk på grunn at hun har vokst opp med betegnelse finsk som flere andre i Øst-Finnmark. Likevel identifiserer hun seg som en kven.

I romanen gir Arvola ansikt til et menneske som har mistet sin slekts språk og holder på å bli fremmedgjort fra sin kultur. Hennes identitet er skadeskutt. Dette kan sees som en av grunnene til de problemene som hennes far hadde, og som hun selv kjemper med senere i livet. Hun føler smerter og skyldfølelse for at hun har lot seg å løsrive fra språket og den kvenske kulturen.

Vi er generasjonen som lar kulturen forsvinne, som ikke kan språket lenger. Forfedrene våre krysset grenser, forlot land og hjembygd, men beholdt språk, sedvane, kultur og kunnskap. De kom fra små steder på Nordkalotten og flyttet til små steder på Nordkalotten. Det er jeg som har revet meg opp med rota. (Neiden 1970)

På den andre siden i romanen kommer mellom linjene fram konsekvensene av fornorskningen som har gått arv i generasjoner.

Neiden 1970 er et viktig og nyskapende verk som kan sende den kvenske litteraturen til nye etterlengtete områder. Hennes verk kan sammenlignes med Mikael Niemis romaner som har fornyet og gitt en moderne vri til den svenske tornedalslitteraturen. Flere publikasjoner og nye temaer innen minoritetslitteratur er vesentlige kriterier for at litteraturen kan overleve som minoritetens eget dynamisk kulturuttrykk.

ORDspill med forfatter Ingeborg Arvola og bassist Åsmund Wilter Kildal Eriksson 16/3/2017 i Galleri Nord-Norge. Ingeborg leser tre av sine tekster, Himmel uten fugler, Skuddpremie og Fette kult, fra boken «Omstilling. Menneskets rolle i natur, industri og teknologi».