Kvensk språk

Kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk, som hovedsakelig snakkes i Troms og Finnmark. Språket inngår i det den finsk-urgiske spåkfamilien, og er et østersjøfinsk språk. Språket er nært beslektet med tornedalsfinsk meänkieli i Sverige og de nordfinske dialektene. I Sverige er meänkieli et nasjonal minoritetsspråk.

Gjennom flere hundre år har kvensk utviklet seg uavhengig av finsk i Finland, og blitt sterkt påvirket av både nordnorske dialekter og samisk. Forskjellene i ordforråd og til dels også grammatikk, ble etter hver så store at det ble grunnlag for å snakke om et eget språk. I 2005 ble kvensk anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Kvensk kan deles inn i to dialektområder; det vestlige og det østlige. Det vestlige området strekker seg fra Lyngen til Porsangerfjorden. I dette området er kvensk preget av språket som ble snakket i Tornedalen på 1600- og 1700-tallet.

Det østlige finner vi i Varanger- Pasvikområdet. Dialekttypen her er nordfinsk, og resultat av primært arbeidsinnvandring fra hele Nord-Finland, og også fra andre områder av Finland.

Som de fleste østersjøfinske språkene er kvensk et truet språk. Man regner med at om lag 4000 kvener kan finsk i dag, og om lag 2000-2500 snakker kvendialekter.

Fornorskning

Som resultat av den harde fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene og kvenene i rundt 100 år fra midten av 1800-tallet, gikk bruken av kvenske språket sterkt tilbake. Kvensk ble i likhet med samisk sett på som uønskede fremmedelementer i et framvoksende nasjonalistisk Norge, som dyrket forestillingen om en nasjon – ett folk – ett språk. Det ble forbudt å bruke både kvensk og samisk i skolen. I en periode ble språkene godtatt som hjelpespråk, men med skoleloven av 1936 ble det forbudt å bruke finsk eller kvensk i det hele. Dette forbudet ble opphevet på slutten av 1960-tallet.

For den kvenske befolkningen ble veien til økonomisk vekst og fremgang, det samme som å legge fra seg sitt språk og kultur til fordel for det norske. Kvenene ble sett på som innvandrere, som kom hit frivillig, og dermed hadde valgt å bli norske. De hadde derfor heller ingen rettigheter knyttet til språk og kultur. Mange kvener så ned på sin kulturelle bakgrunn, og valgte den bort.

Kvensk i dag

Holdningene til kvensk kultur og språk endret seg utover 1960 – og 70-tallet, og en etnisk bevissthet og oppvåking fant sted blant kvenene. Det dukket opp foreninger både på lokalt og ett hvert nasjonalt nivå, som etter hvert bidro til revitalisering av språket og kulturen. I 1987 ble Norske kveners landsforbund stiftet.

Både på Høgskolen i Finnmark og ved Universitetet i Tromsø ble det undervist i finsk, og utover 1980- og 1990 tallet ble det undervist i finsk ved flere skoler i Troms og Finnmark.

Det har foregått mange og grundige diskusjoner om kvensk kan oppfattes som et eget språk eller som en finsk dialekt, siden språket har utviklet seg som talespråk.

Da kvensk ble anerkjent som et nasjonalt minoritetsspråk i 2005, startet arbeidet med å utvikle et kvensk skriftspråk. Kvensk institutt har nasjonalt ansvar for utviklingen av kvensk språk i Norge. Utviklingen av kvensk til et skriftspråk begynte i 2007, da Kvensk språkting og språkråd ble etablert. Målet for språkarbeidet er å lage en skriftnorm basert på ulike kvenske dialekter.

Se dokumentaren Det hemmelige språket, NRK 2015

Kvensk har vært snakket i våre nordligste fylker i 800 år. Likevel er det svært få nordmenn som kjenner til kvenene og språket deres. I dramatiske omgivelser i Finnmark møter vi en folkegruppe med en ofte glemt historie. Hva skjer med deg når morsmålet ditt ikke anerkjennes som et ordentlig språk? Og hvordan oppleves det for kvener av i dag å gjenoppdage sitt språk og sin identitet?