Krigsminner

I Lyngen så tyskerne at området, geografisk sett, er den første naturlige forsvarsbarrieren hvor det er mulig å forsvare seg mot et militært angrep fra øst. Området har lange fjorder og høye fjellparti.

Tekst: Tania Lopez

I tiden mellom 1942 og 1943 ankom det omtrent 100 000 russiske krigsfanger til Norge.  Størsteparten av dem havnet i Nord-Norge. Mange av fangene døde på grunn av underernæring og elendige leveforhold, andre ble skutt i ryggen etter påstått rømningsforsøk. Til sammen døde 13 700 av de russiske krigsfangene i Norge.

Fangene som ble sendt til Lyngen ble satt til å bygge et forsvarsverk som skulle strekke seg fra Lyngenfjorden til svenskegrensen. Denne frontlinjen måtte være helt sammenhengende, sperret med piggtrådhinder og dekket av et minebelte. Da krigen tok slutt i 1945, var utbyggingen ikke ferdigstilt.

På Årøyholmen ble det blant annet bygget veier, forsvarstillinger og skyttergraver. To av krigsfangene som arbeidet med disse militære stillingene døde på øya. De var begge tidlig i tredveårene og døde etter et år i fangenskap. Egor av underernæring og Ivan av hjertestans.

Operasjon asfalt

Etter krigen, i 1951 ble det bestemt at kors og minnesmerker som hadde blitt satt opp ved de russiske gravene rundt om i Norge skulle fjernes, og at levningene som fantes i gravene skulle graves opp og fraktes til Kjøtta i Sandnesjøen. Dette arbeidet ble kalt for «Operasjon asfalt».

Under Operasjon asfalt ble også de to gravene på Årøya gravd opp, men på grunn av tilstanden til levningene, ble de gravd ned igjen. Gravene finnes fremdeles og ligger bortenfor en sommerfjøs på Vågen.

Etter krigens slutt ble Årøyholmen overtatt av det norske Forsvaret i 1976. Ilandstigning for sivile ble da forbudt helt fram til 2005 da Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune kjøpte øya som et rekreasjonsområde.

På nordsiden av Årøya er det framdels godt synlige rester etter krigen og tiden etter. Det er flere bunkerser, skytterstillinger og skyttergraver. Under den kalde krigen ble det blant annet bygget bomberom og ganger. Disse er nå plombert og sikret slik at turgåere skal kunne ferdes trygt på øya.

De sivile som bodde på Årøya fram til evakueringen høsten 1944 kom tilbake etter krigens slutt. Da Forsvaret overtok i 1976 var det ikke lenger fastboende på Årøya.