Helena – arbeidsom husflidsveteran

Helena lærte tidlig å veve, og vevde siden både natt og dag. Hun ble tidlig enke, og grenevevingen ble livbergingen for henne og barna. Hun vevde seg til hedersmerke i gull som husflidsveteran.

Helene Aslaksen, g. Mikalsen, Manndalen / Olmmáivággi (1905- 1996)

I Helenas barndomshjem ble det vevd både på flatvev og oppstadvev, og hun lærte dette tidlig. Hun giftet seg med sin Mikal, og de fikk tre barn på få år. Mannen døde av tuberkulose bare 37 år gammel. Det yngste barnet var da bare året gammel.

For å berge gården fra tvangsauksjon, måtte Helene selge dyr og plassere de to yngste barna hos tanter i bygda for en periode. Det var ikke mulig å drive gården alene med tre små barn. Den eldste på fem år ble god arbeidshjelp på gården. Veving og salg av annet håndarbeide ble redningen for Helena og hennes lille familie. «Grenevevingen ble livbergingen», sa Helena selv på sine eldre dager.

Å-ja, dagene strakk aldri til, jeg måtte ta nettene til hjelp. Vevde ofte til klokken seks på morgenen. Da la jeg meg nedpå en stund før jeg sto opp og tok fjøsstellet.

Grener til Baalsrud

Vårdagene i 1943 lå motstandsmannen Jan Baalsrud i skjul øverst i Manndalen. Bygdas menn, med Helenas bror Aslak Fossvoll i spissen, stod for aksjonen med å få han fraktet til Sverige. For å få reindriftssamer til å ta Baalsrud over grensen, måtte de ha to store manndalsgrener. Aslak spurte sin søster Helena, og hun gikk i gang med oppgaven. I løpet av to døgn vevde hun grenene, natt som dag. På natta hengte hun tøy over vinduene, så ingen skulle fatte mistanke til at det var noe ekstra som stod på.

Før evakueringen ble verdifulle gjenstander gravd ned der det var sandgrunn, deriblant Helenas vevstoler. Helena og barna ble evakuert og bodde ett år i Svolvær. Etter krigen ble vevstolene funnet igjen, og Helena kunne forstette å veve.

Ull-leveranser og husflidslag

Helena var i flere år mellommann for bygdas ull-leveranser. Ulla ble sendt til spinneri sørpå via Helena. Hun holdt regnskapet selv, og hjemmet var preget av mellomlagring av ull og folk som kom og gikk.

På 60-tallet var hun en av kvinnene som startet husflidslaget i Manndalen. Grenene og greneveving hadde fått interesse utad, og kvinnene ønsket at deres tradisjon måtte bevares for å komme bygda til gode. Helena var med i det første styret som kasserer. I 1971 ble Helena hedret av Norges husflidslag med hedersmerke i gull som husflidsveteran for sin greneveving.

Grenene mine ville fylle et stort rom hvis de var samlet på ett sted. Men nå er de spredt over et stort område, både inn- og utland, også i Amerika.

Helena blir husket og omtalt som et arbeidsjern. Hun var flink med dyr, drev gården alene og berget familien takket være sin dyktighet ved vevstolen.

 

Grenemesteren Helene Mikalsen nordlys 130787