Kulturminner og førkristen religion

I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgobađamárkan / Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innland og kystområder.

Ivgobađamárkan / Skibotnmarkedet

Her møttes reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og nordmenn, samer og kvener fra markedets nærområde. Skibotnmarkedet har røtter som sannsynligvis strekker seg tilbake til middelalderen.

På den gamle markedsplassen Nálluvuohppi i Skibotn ser man tydelig goahtesajit / gammetufter i terrenget. En gamme er en bygningskonstruksjon som består av en bærende trekonstruksjon som har vært dekt med never og torv. Gammetufter kan ses som kuperinger i terrenget der det ellers ville vært flat mark.

Fjærabuer i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.

Fjærbuer

Ved fjæra i den sjøsamiske bygda Birtavarre som ligger innerst i Kåfjord finnes fiervábuvrrit / fjærabuer og návsttit / naust bygd på 1800- og tidlig 1900 tallet. Fjærabuene er bygget av ubehandlet older i lafteteknikk og har torvtak. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskeutstyr, og som utgangspunkt for et utstrakt hjemmefiske til alle årets tider i Kåfjorden og Lyngenfjorden.

Førkristen religion

Bierdna / bjørnen hadde en særstilling i samisk førkristen religion. Det finnes flere beskrivelser av ritualene rundt bjørnejakten, men alle forteller at etter at bjørnen var spist skulle bjørnebeina samles og gravlegges. Sagn forteller om den siste hedning, ”Bonki”, som begravde bjørner på Bonkholmen i Lyngenfjorden. På Bonkholmen finnes rester etter bjørnegraver, datert 650 til 780 etter Kristus.

Sieiddit / offersteiner

Sieiddit / offersteiner er ofte særprega naturformasjoner. De finnes i landskapet i tilknytning til sjøer, øyer, nes og fjell, eller i nærheten av viktige jakt- og fiskeområder. Disse stedene ble betraktet som hellige. Historier forteller om hvordan folk ba om hjelp i sitt daglige liv, ved å tilbe eller ofre til naturen.