Reinbeitekommisjonen av 1913

I forkant av Reinbeitekonvensjonen 2019 ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. Kommisjonen var på feltarbeid i våre områder sommeren 1914 og 1915.

Bakgrunn

I 1751 ble den endelige grensen mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland fastsatt. Begge statene ønsket klare grenser, men samtidig måtte de ta hensyn til reindriftssamene som levde i områdene og drev sesongbasert flytting med reinsdyr på tvers av den nye grensen. For å regulere forholdene for reindriftssamene ble deres rett til å benytte beite på begge sider av grensen anerkjent i Lappekodisillen, der vinterbeitene ble fastlagt i Sverige og sommerbeitene i Norge.

Jordbruksbefolkningen i nord økte, spesielt i Troms. Dette førte til økende konflikter mellom bønder og reindriftssamer fra Sverige. Myndighetene mente at reindriften skulle vike for jordbruket, ettersom jordbrukssamfunnet ble ansett å ha større betydning for landet. I 1883 ble Fælleslappeloven vedtatt for å regulere den grenseoverskridende reindriften. I samme periode ble fornorskningsprosessen intensivert, og det var nærmest konsensus på Stortinget om å fremme fornorskingspolitikken fra slutten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig (Rapport. Sannhet og forsoning 2023).

Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 ble kontroll over grensene og naturressursene et symbol på nasjonal selvstendighet. Selv om Fælleslappeloven av 1883 fortsatt var gjeldende, ønsket norske myndigheter å stanse den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige. Lappekodisillen kunne ikke sies opp uten at den ble erstattet av en ny lov. Under Karlstad-forhandlingene forpliktet partene seg til å innlede forhandlinger om en ny konvensjon. Disse forhandlingene startet i 1913, og i 1919 ble Reinbeitekonvensjonen et faktum. Konvensjonen begrenset svenske reindriftssamers adgang til norske beiteområder og innskrenket de tradisjonelle flytteveiene og beiteområdene. Dette var en del av en politisk målsetting om å fremme jordbrukskolonisasjon i Sápmi. Reinbeitekonvensjonen har blitt revidert flere ganger, blant annet i 1972 og 2009.

I forkant av konvensjonen ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. Kommisjonen utførte feltarbeid i området sommeren 1914 og 1915. De dokumenterte og vurderte blant annet beite- og snøforhold, flytteveier, vegetasjon, samt melkings-, kalvings- og samleplasser. Dette arbeidet resulterte i unik dokumentasjon av landskap og naturressurser og belyser problemstillinger som fremdeles er aktuelle (Arkivverket.no).

 

 

På den tiden fantes det ikke så mange innbyggere i dalen..

I rapportene fra Reinbeitekommisjonen finnes det omfattende informasjon om flytteveier og beiteforhold. Rapportene inneholder også intervjuer med fastboende som forteller om livet i bygdene og forholdet mellom reindriftssamer og fastboende. Særlig synes det som om konflikter mellom fastboende og reindriftssamer har vært interessant for kommisjonen og om reinen har gjort skade på de fastboendes enger og utmarksslåtter. Felleslappeloven etablerte reinbeitedistrikt i Troms, og innførte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein påførte bøndene.

Lars Pedersen Skogvold, Manndalen:  Etter hva Skogvold vet har det ikke forekommet takster (bøter) i nedre del av Manndalen. Bare lengst oppe på utmarksslåtter i Olmaivaggi

Hans Nils Larsen, Bentsjord:  Bentsjord skulle likevel helst se at reinene ikke kommer lengre ned enn til skåningen ovenfor gården

Nils Henrik Tommasen, Abaja: Reinene pleier å kome over isen, av og til helt fram til innhegningene. Noen ganger gjør de skade, men Tommasen har ikke bydd seg om å ta takster av samene. Bare en gang har det blitt tatt takst på Falsnes av en husbonde som nå er død.

(Sitater oversatt fra svensk til norsk)

Vi ser av materialet at befolkningsveksten i bygdene har vært stor, og etablering av gårder og slåttemarker har fordrevet reindriftsamene fra sine gamle beiteområder.

Erik Johnsen, Manndalen:  Som bevis for bebyggelsens tilvekst i Manndalen nevnte Johnsen at for 50-60 år siden fantes det bare 21 gårder (i bygda). Johnsens gård, som da tilhørte hans far var den øverste. Ovenfor denne var felleseiendom for hele dalen, og slåttemarkene fantes helt opp til Ápmelašvággis munning. Nå finnes det ca 65 gårder i dalen og slåttemarkene er helt opp til hoveddalens botten, over 1 mil ovenfor Ápmelašvággis munning. Flere gårder finnes nå ovenfor Johnsen, forutenom de få gårder som bare bebos på vintertid (som Banol m.fl)

Også Aslak Andersen(1851 – 1933), Manndalen forteller om befolkningsvekst og hvilke reindriftsamer som har hatt sommerbeite i bygda.

Diskusjon med Aslak Andersen, 62 år gammel, født og oppvokst på Samuelsberg, eier nå gården Fosslett (Fossvoll), Manndalen.  Har 4 kyr og 9-10 småfår, hans hest døde for 2 år siden. Han, og de andre bebyggerne i bygda har utslåtter på begge siden av elva mellom Ruoto og Banol, han får 16 vinterlass høy fra disse utslåttene. Da han var liten flyttet «Tomma Nikolas» (Tomas Nilson Magga, Finland) til sommerbeite på Nordnes. Han var her i mange år, samtidig med «Gustus». De kom ved St.Hans tider og var til Mikaeli (om lag 29. september). Tomma Nikolas hadde en torvgamme ved skoggrensa over Vatne, og han hadde melkingsgjerder. Disse samene flyttet reinene frem og tilbake mellom Nordnes og øverste skogen i Manndalen og Ápmelašvággi og voktet reinen. Tomas og Gustus var begge rike. På den tiden var det ikke så nøye, reinen kunne gå over innmarka, og om folket i dalen kokte en rein, så gjorde det ingenting. Lappene ga ofte innbyggerne en feit rein som vennskapsbevis. På den tiden fantes det heller ikke så mange innbyggere i dalen, bare 10 gårder på elvens venstre side og 11 på høyre side. Reinen gikk på begge sider av dalen, og i blant så man rein nede i dalen. Disse reineierne flyttet senere til Iddonjargga, de synes det var bedre der.

Etter Tomma Nikolas og Gustus kom Paulus Persen Bær (Kautokeino) hit. Han hadde sine rein i øverste Manndalen og i Ápmelašvággi. Bodde selv i gårdene. Var veldig rik. Etter han kom Aslak Jonson Baal («Smavvo», Kautokeino) Han har vært både på Nordnes og i Manndalen og Ápmelašvággi. I «Smavvos» tid var også Päiviö- byen her.

 ..inom renarnas betesmarker är det tråkigt att, som nu ofta sker, betala takster

Fra reindriftssamenes side kan vi se frustrasjon over at de ble erstatningspliktige for at reinen beitet på sine tidligere beitemarker, og at arbeidet med å vokte flokken og holde den samlet var blitt vanskeligere.

 

Nils Josefsson Kuhminen tilhører Könkämä lappby og flytter i 6 distriktet, 75 år gammel. Kuhmuinens by lå i år under kalvingstiden i Kummavuoma, og Kuhmuinen hadde Lars Olsson Blind som bykamerat, tilhørende 8 distriktet. I midten av juni skilte de sine reiner, og Kuhmuinen flyttet så den vanlige veien gjennom Guovdavagge, Sørdalen og Kitdalen til disktriktet, dit han kom omtrent en uke etter midtsommer. Årsaken til den sene innflyttingen var mangelen på beite i distriktets høyre trakter innen den tid. På sommeren er ikke reinene i samlet flokk, men reingjeterne måtte stadig ut og vokte så at ikke reinflokkene går ned i de bofastes enger. Før bodde samene oppe i en dal, Juovagge (Stendal), der de hadde sommerboplass og melkingsgjerde. Men plassen har nå begynt å brukes som utslåtter for bofaste, slik det er slåtteenger overalt i dalgangene, slik at man ikke lengre kan holde reinen i samlet flokk i distriktet. Reinen trekker likevel ut mot trakten sør for Lyngseidet. Ingen takster har forekommet i år, bare oppgjør til gode på et par steder for skade på eng. Vanligvis forekommer det takster på skadegodtgjørelse på enger hvert år. Kuhmuinen anser det som rett at samene erstatter skader som skjer på dyrket mark og i nærheten av innmark, men på utmarka oppe i fjelldalene innen reinens beitemarker er det kjedelig å, som nå ofte skjer, betale takster. Havnegangstakster hadde hittil aldri forekommet, og om samene skulle betale slike her så kunne man ikke bo i dette distrikt, for de bofastes kyr går langt opp i fjellet og dalene, til og med over skogsgrensen.

 

 

Rapporter med intervjuer fra Reinbeitekommisjonen finner du på Umeå universitets nettside: Search results | Digitala samlingar

Du finner alle bildene fra Reinbeitekommisjonen 1913 på digitalarkivets nettsted: Historiske foto – FotoWeb