Lyngshesten

Lyngshesten har gjennom generasjoner vært en viktig del av folkelivet og kulturen i nord. I de mange sjøsamiske og kvenske bygdene var denne elegante, seige og sterke lille hesten en høyt verdsatt brukshest gjennom generasjoner.

Lyngshest

Lyngshesten, også kalt Nordlandshest er en av de tre nasjonale norske raser med meget gammel opprinnelse. I størrelse er den den minste av rasene, som ellers omfatter dølahest og fjording. Hesten har røtter fra de gamle nordnorske hestene som holdt til rundt Lyngenfjorden, og har derfor fått navnet Lyngshest.

Man vet lite om Lyngshestens opprinnelse, men det er ganske klart at rasen kommer fra øst, gjennom Russland, og kanskje helt fra Asia. Myter sier at det var en gren av denne hesterasen Gjengis-Khan og hans menn benyttet på 12-1300-tallet.

Sterk og godt lynne
Med sine rundt 130 centimeter ble Lyngshesten regnet som en hest i ponniklassen. Dette gjorde også at hesten lenge ble sett på som en mindreverdig hesterase. Det var nettopp størrelsen, styrken, og ikke minst det gode lynnet til hesten som gjorde at den passet så godt inn på de små brukene rundt Lyngenfjorden. Hesten ble brukt til arbeid på gården og også til skyss og ridning. Størrelsen gjorde at hesten var lett å håndtere, samtidig som den gjorde det samme arbeidet som en stor hest. Hestens gode kvalitet gjorde at føllene ofte ble brukt som byttemiddel på Skibotnmarkedet.

Nær med å utryddes
På slutten av 1930-tallet var hesten utrydningstruet, og det ble satt i gang organisert avl av rasen. Troms Landbruksselskap kjøpte inn hingsten Rimfakse, som ble plassert i Lyngen, der man hadde størst antall renrasede hopper. Bare et fåtall hester overlevde den andre verdenskrig, og da traktoren overtok hestens arbeid på gårdene på 1960-tallet var situasjonen prekær for rasen.

Et målrettet avlsarbeid igangsatt av hestemiljøer i Troms, og Nordland, har gjort at hesten ikke lenger er på vei til å dø ut. Hesten er likevel inkludert på FAOs liste over utrydningstruede raser med status «utrydningstruet – vedlikeholdt» (FAO,2000).

Veterinær Geirmund Vik fra Nordreisa, har brukt hele sitt voksne liv på å bevare og skape interesse for Lyngshesten. For dette arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i 2016. Medaljen ble delt ut under Riddu Riđđu-festivalen 2016.

Video: Geirmund Vik forteller om Lyngshesten og andre historer fra Nord-Troms

Film: Leif Larsen – Historier om Lyngshesten

Leif Larsen vokste opp på en gård på Lyngseidet med lyngshest og sau. Han var som helt ung med og stifta alslaget for lyngshest i Troms i 1946. Leif var levende opptatt av lyngshest og oppdrett til han døde i 2009. Han var engasjert og mer enn vanlig interessert i hest og sau og hadde en helt spesiell evne til å beskrive og huske dyr – som må ha bidratt til de svært gode resultatene han har hatt som oppdretter. Det har kommet nærmere ti førstepremierte individer fra hans oppdrett – og flere som også har 1.-premie for avkom. Leif Larsen var helt vesentlig for at lyngshesten overlevde i Troms.