Her bor mitt folk

Jeg er en ingress.

Av Idar Kristiansen

Her bor mitt folk
På fattigdommens styrtninger mot havet
Mitt folk av mange folk
En vag erindring
av Asia i blodet… mer fjernt enn
Djengis Khan
hin hårde drømmer
Nærmere: Lars Levi
Læstadius
med svepen av Gud ord

Her bor mitt folk
Ved ishavs-armen
Som peker syd
med tommelen vendt mot øst
mot viddens gaiser
(snart er du død, noaide)
Salt blod, blått av tidløs frihet
bryter mot berg
Eller rødmer i mørkeløse døgn
rundt pikekropper som vil
leke, leke…

Her bor mitt folk
Bak husene står ljåen
Men dørene er åpne:
Velkommen til vårt bord
for nøysomhet
Et bord for brød og fisk
Et bord for underet
på livets slitte duk

Her bor mitt folk
Is-hvite tinder speiler
sin uforgjengelige tro
i deres øyne
Ta fra oss alt
Brenn våre hytter ned!
Vi setter atter våre garn lik Peter
og fanger timene av lys
som lagres
i hjertene
Hvor, mørke, er din brodd?