Opprørsbygda Manndalen
Manndalen i Nord- Troms er en bygd der mange former for motstand mot øvrigheten i ulike tidsperioder og kontekster fletter, seg sammen til en fortelling om opprør.
Kampen om Svartskogen
Et 116 km² utmarksområdet i Manndalen var i over hundre år gjenstand for strid mellom bygdefolket og statlige myndigheter. Folk i Manndalen har alltid høstet av naturressursene i Svartskogen. Området har blitt brukt til beite, fangst, slåttemark, vedhogst, tilgang til materiale, og i nyere tid til seterdrift og rekreasjon. Befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001
Les om mer om kampen om Svartskogen
Manndalsaffæren
30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen, og lensmannen med følge troppet opp. De ble møtt av illsinte manndalinger som ba dem forlate bygda. Lensmannen svarte da at han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket.
Radio: Slaget i Manndalen, NRK 1987, Nasjonalbiblioteket
På vei nedover traff jeg Aslak, en av manndalingenes anførere, – han hadde spilt samme rolle under den første affæren. Jeg arresterte ham. Vel nede på Samuelsberg ringte jeg politimesteren og sa at jeg hadde klart biffen! Ta det med ro, alt er i orden! Alt er stilt og rolig. Jeg arresterte en mann. Vil du ha flere, skal jeg arrestere dem også?
– Nei, nei, nei! Ikke flere! Jeg vil ikke ha flere manndalinger! Svarte han. – Her er fullt av dem fra før!
Utdrag fra Idar Kristiansen artikkel Lensmann i tre stammers rike, Vi menn 1975
Lensmann i tre stammers rike, 16. desember 1975, pdf
Landmålersaken
Gjenreisingen etter krigen var en fin anledning til å få manndalingene i å drive jordbruk etter norsk standard. En ung, nyutdannet landmåler ble sendt til bygda for å regulere eiendommene. Etter få dager ble landmåleren jaget ut av bygda av et rasende opptog av manndalinger.
Se program med innslag fra landmålersaken, NRK 1985
Hør landmåler Tor Hovets historie i radiointervju fra 1982, Nasjonalbiblioteket
Jan Baalsrud
Med livet som innsats reddet kvinner og menn i Nord-Troms Jan Baalsrud fra en sikker død, da han flyktet fra tyskerne våren 1943. Den dramatiske flukten fra Rebbenesøya til Sverige som varte i to måneder, har blitt skildret både i bøker, filmer og teater.
Se dokumentaren De reddet hans liv
I Baalsrud-hula, NRK 1987, Nasjonalbiblioteket
Sjit helvedes kåken – Sjåbakkenhuset
Sjåbakkenhuset, eller bedre kjent som «Sjit helvedes kåken», skrev seg inn i historien med Anton Sjåbakkens berømte brev til Kåfjord byggekontor i Olderdalen i 1949. I dag er det huset en turistattraksjon i Manndalen.
Se «Sjit helevedes kåken», Norske turistattraksjoner, NRK
Læstadianismen
Fra læstadiansk samling. Foto: Ørjan Bertelsen.
Læstadianismen er den kristne vekkelsesbevegelsen som har hatt størst innflytelse på befolkningen i regionen. Vekkelsesbevegelsen kom til Norge på 1840-tallet med reindriftssamer som hadde sommerbeite ved kysten og med den kvenske innvandringen.
Se programmet Ilden fra Sinai – Den læstadianske vekkelse på Nordkalotten, NRK
Riddu Riđđu
Indigenous Youth Gathering, Riddu 2012. Foto: Ørjan Bertelsen.
Tross motstand og motarbeidelser vokste den lille festivalen Riddu Riđđu i bredde og omfang. I dag samles urfolk fra hele verden hver sommer i den sjøsamiske bygda Manndalen. Festivalen beskrives som en av de mest betydningsfulle festivalene i Europa.
Se filmen Greater than ourselves av Anita Lervoll, 2004
Se dokumentaren Liten storm på kysten, NRK 2001
