Jakt og fangst

Beskrivelser fra tidlige tider forteller at regionen var rik på villrein, bjørn, oter, rev, ekorn, bever og ryper, og stedsnavn som for eksempel Goddejávri / Villreinvannet og Čavkkus / Oteren gir informasjon om jakt og fangstområder. Arkeologiske funn forteller om en utbredt jakt- og fangstkultur der pelsdyrhandelen ga god økonomisk utbytte.

Pels ble omsatt på markeder og gjennom skatteoppkrevere. Skolelærer Ole Thomassen gir gode beskrivelser av fangstredskaper og bruken av disse i gamle dager, i Lappernes forhold, 1999, s. 78-86.

Blant gjenstandene som skal tilbakeføres finnes det jakt og fangstutstyr som var viktige i tradisjonelle næringsutøvelser, og ble ofte tilvirket av jegere og håndverksutøvere lokalt.

NFSA. 1728 Riššagohppu / svovelkopp med fyrtøy 

Denne lille riššagohppu / svovelkoppen er utskåret i tre og inneholder svovel, fyrtøy og er et fint eksempel på redskap man laget ut fra behov. Fyrtøyet ble oppbevart i egen pose, dollabursa, sammen med fyrstål og et lite stykke flint. Riššagohppu / svovelkoppens mål er 3 cm i diameter og høyde 1,2 cm. Den er innkommet til Universitetets etnografiske museum fra Oamasvuotna / Storfjord i 1931.

 

NFSA. 3130 Bivdoávvi osiiguin / jaktbelte med utstyr

Bivdoávvi osiiguin/ jaktbeltet med utstyr består av 3 horn, en liten beholder av bein og en skinnpung som er festet med lærreimer til et vevd band. Et av hornene er ornamentert, og innfelt i jaktutstyret er innskriftene: a)IONACD c)ON.

 

Jaktutstyret er er brukt i Moskavuotna / Ullsfjord (Sørfjorden), Ivgu / Lyngen. Den er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1952. Ifølge Språkforsker Konrad Nielsens beskrivelser av jaktuttstyr i Lappisk ordbok. Systematisk del, bestod slike jaktutstyr av: «krutthorn, knallhorn, kulepung hvori også stry til å pusse gevær med, to kruttmål av reinhorn (det lille til fugl, det store + det lille til bjørn), i midten et kruttmål til fugl, med en tapp til å regulere kruttmengden». (Nielsen 1979: 392 (170). 

NFSA. 2546     Buoiddaruovdi / røyskattsaks

Buoiddaruovdi / røyskattsaksen er smidd og klinket, og består av en fjærstålkonstruksjon med buer som klapper sammen ved kontakt med en bunnbrikke. Høyde 8 cm, bredde 10,2 cm og lengde 25,5 cm. Ole Thommasen (1999:80) beskriver at også større dyr som bjørn, ulv, jerv, rev og oter ble fanget i lignende saks. Skinn fra store og små dyr var av stor betydning i pelsdyrhandelen. Buoiddaruovdi / røyskattsaksen er innsamlet av dr. Asbjørn Nesheim i Biertávárri / Birtavarre, Gáivuotna / Kåfjord, 1949. Den er innkommet til Universitetets Etnografiske Museum i 1949. Nesheim ble som ansatt som bestyrer for den nylig opprettede samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum i 1951.

 

NFSA. 1416 Čeavrastohkka / oterstokk, oterfelle

Trekantet čeavrastohkka/ oterstokk, oterfelle med separat del til agnfeste, laget av tre med tvunnet tau og jernnagler. Lengde 115 cm, høyde 75 cm og tykkelse 14 cm, og lengde agnfeste er 36,5 cm. Čeavrastohkka / oterstokken, oterfellen er fra Bassevuovdi/ Helligskogen, Oamasvuotna/ Storfjord. Den ble kjøpt inn til Universitetets Etnografiske Museum i 1912 av diakon Bertrand M. Nilsen.

 

Skolelærer Ole Thomassen, beskriver bruk av čeavrastohkka / oterfelle i Lyngen Herred i sine nedtegnelser fra 1896-98: «Oter fanges også med den såkalte stokk – čeavrastohkka – en slags fallinnretning anbrakt i åpningen av hullet, hvor oteren om dagen har sitt tilhold og består av to ca Meterlange trestokker av bjerketre, i den ene ende festet sammen med en gjenge. Indre siden av begge stokker er forsynt med ca 5 cm lange jernpigger. Den ene av disse, grunnstokken, festes godt med stener tvers over hullets åpning, hvorimot den andre, øverstokkens ene ende med dertil anbrakt stentyngde balanseres opp således, at når oteren begynner å trenge seg inn i hullet, faller stokken ned og oteren klemmes derimellom». (Thommassen 1999. Lappenes Forhold s 80-81).