Har jeg samisk opphav?

Hvis du vil vite mer om dine forfedre og ditt opphav, kan du selv søke i kildene og finne ut mer.

Hvordan går jeg frem?

Riksarkivet har laget en liten instruksjonsfilm om hvordan du går i gang med slektsforskning. Det er ikke alltid så enkelt å finne ut om noen var samer, men ofte ser du det på navnet og noen ganger er det også oppført hvilket språk folk snakket i folketellingene og innimellom har presten skrevet om de var samer i kirkeboken sin.

1. Spør og grav

Forsøk først å få mest mulig informasjon fra andre, før du går på biblioteket eller setter i gang med å søke på Digitalarkivet eller DIS-Norge. Ta kontakt med en nålevende slektning eller noen andre du tror kan ha informasjon. Ikke vær redd for å spørre og grave!  Det er mange som ikke har ønsket å snakke om sin samiske bakgrunn, men tør du å spørre får du ofte historier og informasjon du ikke vil kunne finne i arkivet, eller som gjør det enklere å finne ut mer om slekten din.

2. Folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1900 og 1910 er digitaliserte og søkbare. Her kan du søke på navn, og snevre inn søket ved å legge til annen informasjon du måtte ha. En rekke andre folketellinger er scannet. Alle disse finner du på Digitalarkivet.

Vi bruker forfatteren Anders Larsen som eksempel. Ved å legge inn navnet hans og fødselsåret (1870), finner vi blant annet ut at han i 1900 befant seg i Alta, var ugift og arbeidet som folkeskolelærer. Vi kan også se hvor han bodde og hvem andre som bodde i samme hushold.

I 1910 ser vi for eksempel at han bor i Kvalsund, er lærer og gårdbruker, har giftet seg med Petra Rebekka fra Trondenes, samt at de har en tjenestepike. Her oppgis også fødselsdatoen hans. Den kan vi bruke for å søke videre i kirkebøkene.

3. Kirkebøker

De fleste kirkebøkene er nå digitaliserte og søkbare, men det er likevel en liten jobb å finne ut mer. Det er et detektiv- og nøstearbeid, så det krever litt tålmodighet.

I kirkebøkene kan du for eksempel finne ut:

• når og hvor dine forfedre ble født og døpt
• hva foreldrene het
• hvem som var faddere til barnet
• Sted og dato for konfirmasjon
• Sted og dato for giftermål
• Hvem som giftet seg med hverandre
• Hva foreldrene het
• Ofte står det også hvilket yrke folk hadde.
• Når noen døde og ble begravet

Noen ganger har også presten skrevet inn om folk var samer, eller slik som i dette tilfellet at brudgommen Aslak Samuelsen var «elvefin og ungkar» og at bruden Marith Sabbasdatter var «søfinpige».

Det du må være oppmerksom på når du skal søke i kirkebøkene, er at grensene for prestegjeld og sokn har endret seg. Heldigvis har Arkivverket en oversikt over prestegjeld og sokn gjennom tidene.

4. Gravminner i Norge

Ofte er det vanskeligere å finne slektninger etter 1900, da tilgangen til kirkebøker og folketellinger er begrenset. På siden Gravminner i Norge kan du finne:

• Gravstedet til dine avdøde slektninger
• Fødsels- og dødsdato til dine avdøde slektninger
• Oversikt over gravlagte på ulike gravplasser

Nyttige lenker

• Riksarkivet har laget en liten instruksjonsfilm om hvordan du går i gang med slektsforskning
• På Digitalarkivet finner du snarveier til både søkbare og scannede kilder, samt en rekke nyttige tips og verktøy.
• Du finner også mange nyttige lenker, verktøy og tips på DIS-Norge, slekt og data.
• På siden Gravminner i Norge, kan du finne fødsels- og dødsdatoer og hvor ulike slektninger er begravet.
• Hos Registreringssentralen for historiske data ved UiT finner du også søkbare kilder
• Svensk skattemanntall, som inkluderer sjøsamer fra Varanger til Ofoten (unntatt Tysfjord)
• Sjøsamemanntallet av 1691