Tvi, saltis lea

Før var det vanlig at menn fra bygda dro til Sverige og arbeidet i tømmerskogene. Der bodde de sammen på brakker, og det var ikke alle arbeidsleirer som hadde egen kokk og kantine. På en slik tømmerleir hadde mennene ordnet seg slik at de hadde hver sin dag til å lage middag. Den som klagde på maten, måtte være kokk neste dag.

En dag ble det servert grøt. Grøten var salt som bare det, men mennene var sultne og satte seg ned for å ete. Etter en stund begynte saltsmaken å bli plagsom og en kar mumlet: ”Saltis lea.” Så fortsatte de å spise i taushet.

Litt senere klarte ikke den samme mannen å holde seg og mumlet igjen: ”Dat lea nu saltis!” Men de fortsatte å spise. Ikke mange skjeer senere hadde mannen fått nok. Han reiste seg opp og ropte: ”TVI, SALTIS LEA!”

Så husket han bordregelen og tilføyde med kraft: ”MEN GOD! GOD! GOD!”