Nakkul og Lainit

Det var i gamle dager to store noaider; Nakkul og Lainit. De begynte å trette med hverandre på Skibotnmarked, og drakk mye brennevin.

Det var i gamle dager to store noaider; Nakkul og Lainit. De begynte å trette med hverandre på Skibotn marked, og drakk mye brennevin.

Nakkul bor i Dynvika på Uløy. Han tenker å reise hjem. Da sier Lainit. «Du skal nok få bør ut Lyngen». Nakkul svarer:
– La det komme i hva skikkelse det vil, jeg er ikke redd.
Idet han farer, sier han til Lainit:
– Før du har forlatt Skibotndalen, har du strakt alle fire i været.
Så reiser han med sønnen og en flaske brennevin.

Han sier til gutten:
– Du skal være høvedsmann, jeg går i bakskotten og hviler, og hva du enn ser, skal du ikke varsle meg.

Det blir en fryktelig storm ut fjorden. Når de er kommet nær Nordnes, sier Nakkul til sønnen sin:
– Du skal hale seilet midt på masten hva slags vind det enn er. Selv om det er stille, skal du la seilet stå der.

Vinden kommer så sjørokket står jevnhøgt med fjellene. Gutten er redd og Nakkul sier:
– Ikke vær redd, styr bare beint du.
Undertiden holder vinden opp så det er mest bare en liten gråe. Gutten tenker å hale seilet helt opp, men får ikke lov.

Utenfor Åreholmen kommer en diger hval med gapende kjeft etter båten, og vil liksom sluke den. Gutten er redd, men tør ikke varsle. Hvalen springer over båten. Nakkul strever med å komme klar. Han sier:
– Den plager oss ikke mer, men det er ennå tre farlige ting i vente som er verre.

De seiler en stund, og kommer utfor Strupen. Da ser gutten en fæl brottsjø høy som Lyngstadfjellet, og den vil bryte. Sjøen kommer mot båten og bryter like ved akterskottet, men når ikke inn.

De er utenfor Spåkenes, da den andre sjøen kommer. Den er enda større enn den første og gutten er svært redd. Sjøen kommer mot båten som om den vil sluke den. Den bryter ved akterstavnen, men inn går den ikke.

De kommer utfor støa i Dynvik. Gutten ser den tredje sjøen, høyere enn Lyngstadfjellet komme. Han styrer mot støa, sjøen kommer mot båten og vil bryte. Da kommer gutten i skade for å varsle, og så bryter sjøen inn og kaster båten om. Nakkul farer opp, slår sønnen på øret og sier:
– Forbød jeg deg ikke å varsle? Nå, det greier seg ennå, vi mister ikke livet.

Den fjerde sjøen kommer og kaster dem og båten i land. Nakkul sender alle onde åndene tilbake til Lainit på Skibotn. Og da de kom tilbake, fant de han i de øverste gårdene i Skibotndalen, og han døde.

Just Qvigstad