
Kvener i Kiruna i Tornedalen i Sverige, tidlig på 1900-tallet.
Kvensk i Nord-Troms
Nord-Troms, med sine fiskerike fjorder og ubebodde jordbruksområder, var et naturlig område å slå seg ned på for mange kvener fra Nord- Sverige og Nord-Finland. Her var det tilgang til fiskeri, jord og arbeidsplasser.
Fra år 1522 finner vi dokumentert bosetting i Nord-Troms. Nils Kven er da bosatt på Skjervøy, og i 1567 finner vi en Morten-Kven på Haukøya. Kvensk bosetting er kjent så langt tilbake som senmiddelalderen, men de fleste kvenene kom på 17- og 1800-tallet. Uår, Den store nordiske krig (1700-1721), og knapphet på landbruksjord var årsaken til at folk søkte seg til Ruija- Havlandet, som hadde fiskerimuligheter, tilgang til jord og arbeidsplasser.
Major Schnitler foretok i 1743 grenseundersøkelser i Troms fogderi i forbindelse med grensereguleringen mellom Norge og Sverige. Han meddelte følgende:
I Balsfjord, Ullsfjord, Løngens store fjord og dens indfjord Kaafjord, Reisens og Kvænangens fjorder er i en en 30 aars tid, nemlig i forrige langvarige og nu sidste krig imellem Sverrig og Rusland mangfoldige kvæner og østlapper fra Torne-Land og Lapmark herover komne, hvilke for fienden russen undrømte, ved disse fjorder have røddet og nedsat sig.
Han sier dette om årsaken til bosettingen på den tida:
«1) krigene med russen, av frygt for hvilken de svenske bønder sig hidover have retireret, 2) Løngensfjord har været rig og er endnu temmelig god til fiskeri, 3) her til Løngensfjord er ordinair passage fra Enotekis lappesogn og Torne stad til de her holdende markeder, hvorved de svenske have haft leilighed at blive bekjendt.»
Kvenene bosatte seg i landbruksområdene i indre- Finnmark og langs fjordene i Nord-Troms og Finnmark. Skibotnmarkedet og kontakten med Sverige gjorde Skibotn til den viktigste inngangsporten for kvenene til Troms og delvis også Vest-Finnmark.
Begrepet kven brukes i dag om alle med østersjøfinsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterkommere, som slo seg ned i Nord-Norge før 1945.
Kvenene – en ressurs
I denne perioden ble kvenene sett på som en viktig ressurs. De var gode tømmermenn, håndverkere og jordbrukere, og bidro dermed til å styrke økonomien og norsk territorium. Kvenene bidro også sterkt til oppbyggingen av fiske og gruvedrift. Kvinnene ble sett på som gode bidragsytere innen håndverk, og brakte med seg ny kunnskap. Det er bred enighet om at korndyrking kom til Nord-Troms med kvenene.
Fra folketellingen 1930.
Særlig kjent ble kvenene for sitt virke innen skogbruket og tjæreproduksjon. Mange av de kvenske innvandrerne på 1800-tallet kom stort sett fra skogområdene i Tornedalen. Her var tømmerhogst og tjærebrenning en viktig levevei. Kvenene hadde både kunnskapen, erfaringen og redskapene som trengtes, og dette kom godt med i furuskogene i Kvænangen, Nordreisa og Skibotn. Også innen husbygging, båtbygging, gruvedrift og jernbanearbeid høstet kvenene stor anerkjennelse.
Selv om samer, kvener og nordmenn hadde sine kjerneområder i Nord-Troms, så levde de side om side, og giftet seg med hverandre. Flere behersket to eller tre språk. Tre stammers møte er uttrykket som har blitt brukt om områder der kvener, samer og nordmenn har levd sammen.
Sendte barna til Norge
Fra begynnelsen av 1800-tallet til ca 1860 skjedde en omfattende frakt av barn fra Sverige til Norge. Fattigdom og hungersnød i Sverige gjorde at mange foreldre valgte å sende sine barn til Norge i håp om at de ville finne seg et fosterhjem eller for å tjene hos norske bønder. Barna ble ofte fraktet med svenske reindriftssamer, men andre ble tok følge med slektninger og bekjente. Disse barna kan man finne i kirkebøkene, der de står oppført som foreldreløse konfirmanter, med opplysninger om at de arbeidet som tjenere hos ulike personer i Lyngen.
Rathke beskriver denne handelen slik i sin reiseberetning 1801:
«2 lapper som laa med rendrivt i nabofjeldet, kom ned og havde med se en ung kvænsk dreng 12 til 14 aar gammel med sig, som de vilde sælge. Jeg lot underhaanden spørge om prisen, som var 15 rd eller nøieste 10 rd. Denne besyndelige handel paastod nogle ikke at være aldeles sjelden og at lapperne tog disse børn fra forældrene paa vilkaar, at de skulde skaffe dem tjeneste hos norske bønder, og at de beregnede sig disse penge for kost og umage til den tid de fik dem anbragt i tjeneste. Andre, deiblandt børnene selv, troede at de var stjaalne. Disse børns skjebne i de norske familier er i almindelighed saa god, at de ikke ønske tilbagereisen, og da kuns holdes av medlidenhed, er der intet baand paa deres frihed.»
Fornorskning og finsk fare
På 1800-tallet spredte en stadig voksende nasjonalisme seg i Norge, og dette resulterte blant annet i flere nasjonsbyggende tiltak i nordområdene og grenseområdene. På slutten av 1800-tallet var de tidligere positive holdningene til kvenene nærmest forsvunnet. Kvensk ble i likhet med samisk, sett på som uønskede fremmedelementer i staten Norge, som dyrket forestillingen om en nasjon – ett folk – ett språk. Dette var også en tid da Darwins evolusjonsteori spredte seg i Europa og også nådde Norge, og spredte nasjonalistiske og rasistiske holdninger. En rekke tiltak ble igangsatt for å gjøre kvenene og samene til gode nordmenn. Dette kom til syne gjennom språkpolitikk, skolepolitikk, kirkepolitikk og jordpolitikk.
Det ble forbudt å bruke både kvensk og samisk i skolen. I en periode ble språkene godtatt som hjelpespråk, men med skoleloven av 1936 ble det forbudt å bruke finsk eller kvensk i det hele. Dette forbudet ble opphevet på slutten av 1960-tallet.
Kvenene ble i tillegg oppfattet som en mulig sikkerhetspolitisk trussel mot den norske staten. Finland var i begynnelsen av denne perioden storfyrstedømme under den russiske tsaren. Russland ble oppfattet som en fare både i Sverige og Europa, og man var redd for at kvenene ble brukt for å øke russisk innflytelse i Finnmark. Da Finland erklærte seg selvstendig etter den russiske revolusjonen i 1917, fryktet norske myndigheter at kvenene ville bli brukt av Finland til å integrere deler av det nordlige Norge i et storfinsk rike. Finske myndigheter førte en utenrikspolitikk som ble oppfattet som svært ekspansivt i perioden 1918-1920. Å fornorske kvenene ville redusere faren både fra Finland og Russland. Etter 1945 var den finske fare knyttet til Finlands tette forhold til Sovejetunionen under den kalde krigen.
For den kvenske befolkningen ble veien til økonomisk vekst og fremgang, det samme som å legge fra seg sitt språk og kultur til fordel for det norske. Kvenene ble sett på som innvandrere, som kom hit frivillig, og dermed hadde valgt å bli norske. De hadde derfor heller ingen rettigheter knyttet til språk og kultur. Mange kvener så ned på sin kulturelle bakgrunn, og valgte den bort.
Kvensk oppvåkning
Holdningene til kvensk kultur og språk endret seg utover 1960 – og 70-tallet, og en etnisk bevissthet og oppvåking fant sted blant kvenene. Det dukket opp foreninger både på lokalt og etter hvert nasjonalt nivå, som etter hvert bidro til revitalisering av språket og kulturen. I 1987 ble Norske kveners landsforbund stiftet, og i 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge med de rettigheter det medfører.
I 2024 behandlet det norske Storting Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som hadde gransket fornorskningspolitikk og urett ovenfor samer, kvener og norskfinner. Stortinget vedtok blant annet følgende: «Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.»
I 2023 leverte Sanningskommissionen för tornedalingar, kväner och lantalaiset sin rapport til den svenske rergjeringen. Du kan lese rapporten her: Som om vi aldrig funnits – Regeringen.se
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) og Svenska tornedalingars riksförbund – Tornionlaaksolaiset (Str-T) mener at det historiske grunnlaget for rapportene fra den svenske og den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen er mangelfullt. De mener dette vil kunne få negative konsekvenser for kvener i Norge og kväner, lantalaiset og tornedalingar i Sverige. På bakgrunn av dette har de i 2023-2024 på tvers av landegrensene på Nordkalotten samarbeidet og nedtegnet felles historie, med mål om å synligjøre kvensk historie og knytte den opp mot relevante kilder og litteratur.
Ved å trykke på linken under finner du en overordnet tidslinje, som viser den felles kvenske historien uavhengig av riksgrenser, og en referanseliste over aktuelle kilder og litteratur om kvensk historie. Både tidslinja og referanselista skal videreutvikles etter prosjektets slutt.
Vår felles historie – Norske kveners forbund
Andre kilder og aktuelle lenker
Lyngen Regionhistorie I, Helge Guttormsen, Lyngen bygdebok 2005
Lyngen Regionhistorie II, Einar Richter-Hanssen, Lyngen bygdebok 2004
Fjordfolket i Kvænangen, Ivar Bjørklund, 1985
TV- og radioprogram
Radioinnslag med kvener / norskfinner, NRKs arkiv
1977: Kvensk/finsk språk i ferd med å dø ut, NRK
Kilder og aktuelle lenker
Lyngen Regionhistorie I, Helge Guttormsen, Lyngen bygdebok 2005
Lyngen Regionhistorie II, Einar Richter-Hanssen, Lyngen bygdebok 2004
Fjordfolket i Kvænangen, Ivar Bjørklund, 1985
TV- og radioprogram
Radioinnslag med kvener / norskfinner, NRKs arkiv
1977: Kvensk/finsk språk i ferd med å dø ut, NRK
De som hoppet før Wirkola, NRK, 2014
Det hemmelige språket, NRK, 2015
De første menneskene i fjorden, Jan Isaksen, Årbok for Nord-Troms, pdf
Det fremmede innslag i Nord-Troms, Kaisa Maliniemi, Årbok for Nord-Troms, pdf
Det var ein gong, Reidun Mellem, Årbok for Nord-Troms, pdf
Diskriminering av folk fra Nord-Troms, Eivind Braastad Jensen, Årbok for Nord-Troms, pdf
Ei interessant slektshistorie- og eit spesielt stedsnavn – Reidun Mellem, Årbok for Nord-Troms, pdf
Etnisitet og språk i Nord-Troms etter folketelling 1930, Jan Antonsen, Årbok for Nord-Troms, pdf
Før i tida – portrett av en kven, Håvard Dahl Bratrein, Årbok for Nord-Troms, pdf
Finsk fare i storfjord – ett førkrigsminne, Knut E.Eriksen og Einar Niemi, Årbok for Nord-Troms, pdf
En glemt historie i Skibotn, Helge Seppola, Årbok for Nord-Troms, pdf
Finsk innvandring til Nordreisa, Sissel Løken, Årbok for Nord-Troms, pdf
Fra eldre tid – De første nyryddere, Jarle Myrhaug, Årbok for Nord-Troms, pdf
Gårdsdrift i Reisadalen ved århundreskiftet, Kari Digre, Årbk for Nord-Troms, pdf
Hvem er Kvenene – Bjørnar Seppola, Årbok for Nord-Troms, pdf
Kvensk i Manndalen – Lisa Vangen, Årbok for Nord-Troms, pdf
Digitale bøker
Kvenene – en glemt minoritet, seminarrapport 1994, Nasjonalbiblioteket
Kvenenes historie og kultur, seminarrapport 1997, Nasjonalbiblioteket
Kvenane/dei finskætta i Noreg : språk, kultur og tilhøvet til nyinnvandrarar