Alf Nilsen-Børsskog
Alf Nilsen-Børskog var den første romanforfatteren som skrev på kvensk. Hans bøker sies å være en hyllest til kvenene og deres kultur.
Tekst: Kaisa Maliniemi
I 2004 kom Alf Nilsen-Børsskogs Kuosuvaaran takana, den første delen av hans romanserie Elämän jatko [Fortsettelse av liv]. Romanen kom et år før kvensk ble anerkjent som et eget språk i Norge. Senere har Nilsen-Børsskogs roman spilte en vesentlig rolle i normeringen av det kvenske språket. Den kvenske grammatikken kom endelig 2014. Alf Nilsen-Børsskog var den første romanforfatteren som skrev på kvensk.
Nilsen-Børsskog ble født i den kvenskspråklige bygda Børselv i Kistrand kommune (Porsanger i dag) i 1928. Nilsen-Børsskog måtte avbryte skolegang da krigen begynte, noe som rammet de fleste i hans generasjon i Kistrand. Han var likevel interessert i å tilegne seg kunnskap og meldte seg som privatist ved folkeskolen i Alta. Senere tok han artium i Bodø. I 1969 ble han ferdigutdannet lærer fra seminaret i Tromsø. Han studerte også finsk, samisk, engelsk og historie ved Universitetet i Oslo. Etter utdannelsen har Nilsen-Børsskog arbeidet som lærer i Kirkenes, Nordreisa, Nesseby, Kautokeino og Karasjok. Da han ble pensjonert, flyttet han til sin hjembygd Børselv og begynte å skrive bøker.
Nilsen-Børsskog var tospråklig. Han valgte likevel kvensk som skrivespråk til tross for at han ville hatt flere lesere dersom han hadde skrevet på norsk. Han sa at «Mie en valinnut kieltä, kieli valitsi minut» / Jeg valgte ikke språket, språket valgte meg. Kvensk var hans hjertespråk, mente han. Nilsen-Børsskog måtte imidlertid kjempe flere år for å få finansiering til sine romaner før han endelig lyktes i 2004.
Merete Eidstø har gjort en større undersøkelse om Nilsen-Børskogs forfatterskap. Hun mener at hans bøker kan sies å være en hyllest til kvener og deres måter å leve på. Forfatteren sier selv at hans oppvekst miljø sammen med foreldrene og bygdas åndelige arv har hatt en stor betydning for hans senere liv. Han har lært å respektere rettferdighet og selvstendig tenkning, noe som avspeiles i hans produksjon. I tillegg var hans hjem preget av læstadianisme. Disse trekkene kommer fram i hans romaner. Nilsen- Børsskog valgte imidlertid ikke sine foreldres religiøse syn, men ble interessert i filosofi og humanistiske tanker.
Äitin sanat – Mors ord
Da Alf Nilsen Børsskog, 72 år gammel,satte seg ned for å skrive sin første roman, støtte han på et helt spesielt problem. For å kunne gjennomføre sin livslange drøm om å skrive en romanserie på sitt morsmål, måtte han selv skape et skriftspråk. En film av anstein Mikkelsen.
I 2010 ble Alf Nilsen-Børsskog tildelt Porsanger kommunes kulturpris. Begrunnelsen var at han har vært med å styrke det kvenske i tre kulturelle Porsanger, og at han har vært med å bevare særegenhet som utgjør sjela i Porsanger. Alf Nilsen-Børsskog døde i 2014.
Romanserie Elämän jatko
Kuosuvaaran takana er en overlevelses historie i en historisk vanskelig periode i Nord-Norges historie. Hendelsene er lagt til høsten 1944 og vinteren 1945. Befolkningen i Børselv må overleve både materielt og åndelig. De må flykte fra den tyske fienden til Kuosuvaara, som er et fjell i Børselv-område. De har lite mat med seg slik at de måtte ty til naturen. I fortellingen kommer det fram at jo vanskeligere forholdene er, jo sterkere blir fellesskapsfølelsen blant kvener.
Den andre romanen Aittiruto kom 2008. Her har de som flyktet, kommet til Aittiruto. Der møter flyktninger to samer: Elli og Piera. De blir i Aittiruto over vinteren. Største delen av romanen beskriver tiden som dystert og mørkt. Det ser ut til at krigen aldri vil ta slutt. Vinteren er lang og mørk. Men når våren kommer og naturen begynner å våkne, stiger også optimismen blant flyktninger. Naturen spiller en stor rolle i Nilsen-Børsskogs romaner. Den kan vær hard og nådeløs samtidig som kan gi mat og trygghet for flyktninger. Slike beskrivelser finner man også i andre kvenske romaner.
Høsten 2011 kom den den tredje delen av Elämän jatko-serien: Rauha [Fred]. Som tittelen forteller, handler fortellingen tiden etter krigen. Den siste romanen i serien kom i 2015, ett år etter at Børsskog døde.
Diktsamlinger
Nilsen-Børsskog har også gitt ut diktsamlinger. Den første, Muistoin maila kom ut i 2008. To år senere i 2010 ble det publisert tre diktsamlinger: Poiminttoi (2010), Korrui tien varrela (2010), Älä unheeta minnuu (2010) og Merimies muistelee (2013). Felles tema til alle disse samlingene er krig, natur, minner fra ungdoms tid og ikke minst kjærlighet.
Aktuelle lenker
Bidrar til kvensk språkrikdom også etter sin død, NRK 2019
Äitin sanat
Utgivelser
- Roman Kuosuvaaran takana, 2004 (Eläman jatko 1)
- Roman Aittiruto, 2007 (Elämän jatko 2)
- Roman Rauha, 2011 (Elämän jatko 3)
- Diktsamling Muistoin maila, 2008
- Diktsamling Poiminttoi, 2010
- Diktsamling Korrui tien varrela, 2010
- Diktsamling Älä unheeta minnuu, 2010
- Diktsamling Merimies muistelee, 2013