Smørkatten

I gamle dager trodde folk at smørkatten, som samene kalte for «smiergàhtu» og kvenene kalte for «para», stjal rømme og melk fra kyrne til folk. Den sørget også for at fløten ikke ble til smør når den ble kjernet. Smørkatten ble laget av og fikk blåst liv i seg av trollkvinner.

Av Oddgeir Johansen, opprinnelig publisert på maloalo.no

 

Trollkatt også kalt smørkatt, smørhare, skratt, tusse, pukhare, var et vesen innenfor folketroen som sto i trollkjerringenes eller heksenes tjeneste. På samisk kaltes skapningen for smiergáhttu, mens kvenene kalte den for para. Trollkattens viktigste oppgave var å skaffe sin herskerinne melk fra andres kuer. Den suget melken i seg og spydde den ut når den kom hjem.

Hva den bestod av

På nettsidene til Varanger Samiske Museum kan vi lese at i Finland laget de i gamle dager ofte smørkatter. Til det brukte man mange slags emner. Et ullnøste ble satt til hode, en håndtein til rygg, en sauemage til mage, vingebeina til en fugl til føtter og ørnevinger til vinger. En smørkatt ble bare laget helgetorsdag mens presten var på prekestolen, og ble ikke ferdig for den tredje helgetorsdagen. Den ble bare laget i badstua. Når den ble ferdig blåste man liv i den med disse ord: «Bli, bli, smørkatt! Halvparten gir jeg av mitt liv, halvparten gir jeg av min levetid, og halvparten gir jeg også av bjellekua mi. Vær meg bare tro og gjør alt jeg ber om!»

Melk og rømme

Smørkatta spør så: «Hva skal jeg bære?» De som eide smørkatta brukte stort sett alltid å be den om å bære både melk og rømme. Så ble det laget en grop under bjellekuas mage og lagt gulv over gropa og til slutt et lite hull i gulvet. Hver gang de melket skulle de helle noe av melka ned i gropa, for smørkatta var der hver gang kua ble melket.

Smørkatta gikk hver dag gjennom sju kirkesogn og pattet kyrne. Når den hadde fått pattet magen sin full kom den tilbake til eieren og gikk til melkehuset og spydde all melka i et kar. Når den hadde tømt magen gikk den sin vei igjen. Den åt også rømme av kjerna hos folk, og hver gang det ble kjernet hjemme hos den spydde den rømme den hadde stjålet oppi sin husmors kjerne.

Farlig for eieren

De som hadde en smørkatt var alltid i frykt for døden, for hvis noen fikk tak i smørkatta og drepte den, døde også den som hadde laget den. Og alt det onde som hendte med katta måtte også dens husmor lide. En smørkatt torde ingen annen lage enn den som visste å lese de ordene som brukes dertil. Slik står det skrevet i «Lappiske eventyr og sagn», (Qvigstad 1927)

Andre steder ble det fortalt at smørkatt, eller trollkatt, var et kattelignende vesen som folk trodde hekser og trollkarer kunne skape av filler og liknende materiale. Betegnelsen smørkatt hører hjemme i Nord-Norge. I gamle dager laget de dukker av filler. Det hendte at kjerringer kunne trolle liv i disse dukkene. De satte da dukken til å dra til seg ting som de kunne ha nytte av, og flinke dukker kunne dra til seg fra sju kirkesokn. Det var dragdokkene, som de ble kalt.

Ikke bare i nord

Noen mente det var to sorter smørkatter. Den ene så ut som en gammel fell, og den andre så ut som et nøste. Og når heksene laget smørkattene tappet de litt blod av lillefingeren. Smørkatten hadde et hjerte som et knappenålshode og hvis man skjøt den måtte man treffe hjertet, ellers døde den ikke. Om man ville se hvem som hadde smørkatter måtte man brenne syv sorter ved. Og hvis smørkatten ble drept så ble også den som hadde laget den drept. I Sokndal skal det i følge tradisjonen ha bodd ei trollkjerring, som hadde en smørkatt. Katten trillet som et svart nøste og hjalp kjerringa med å utføre sine trolldommer.

Eilert Sundt skrev «Om huslivet i Norge (1873): «Fra Hedemarken er således den folketro meddelt, at troldkjerringen forfærdiger den såkaldte «troldkat», andetsteds også kaldet «troldkjærringkat», «smørkat» eller «tuss», foruden af fredagsskåme negle, hår af andenmands kreaturer m.m. også af hårtugn, kvist-tugn og fadeklud».

Kjent mange steder

Eldar Heide skriver i en dr. art. avhandling ved Universitetet i Bergen fra 2006 at det vanligste i folketroen i Norden og i Finland og Estland var at de trolldomskunnige stjal melk med en skapning som var spesialisert til oppgaven. Den besto av garn eller lignende og ble i Norge kalt smørkatt eller trollkatt, i Sverige som regel bjära (bjäru, bara m.m.), og på Island snakkur eller tilberi.

– Det normale på den skandinaviske halvøya nord for Sørvest¬Sverige er at tyvmelkeren ser ut som et nøste. På Island ble den laget av et sidebein frå et lik, med garn eller ull omkring. Lignende typer finnes i Värmland, Jämtland og Finnmark. I Nord-Norge og Finland kunne denne tyvmelkeren helt eller delvis være en håndtein med garn på, skriver Einar Heide i sin doktoravhandling.

Spor i rømmekolla

Min mor Ester Marie Johansen fra Børselv (1930-2007) fortalte at smørkatten ifølge folketroen ødela fløten for folk, slik at det ikke ble smør når man kjernet den. Smørkatten var usynlig, men de gamle pleide å si at man kunne se spor etter den i «fiilipunkki», dvs. i en spesiell trebeholder hvor man laget rømmekolle. Sporene i rømmekollen viste at det hadde vært en smørkatt der.

Den finske folkelivsgranskeren Samui Paulaharju, som besøkte de kvenske bosettingene i Finnmark og Troms flere ganger, fortalte at en av hans kilder omtalte smørkatten som en fugl. Man kunne se driften etter denne fuglen på bakken i form av en sopp.

Forbundet med sopp

En annen kilde fra Børselv fortalte for noen år at man kalte en viss type hvit sopp for «paranpaska» (smørkattdritt). Denne soppen var på størrelse med et egg, men flatere. Når smørkatten hadde vært på ferde, så måtte man kjerne ekstra hardt for å få smør ut av fløten, ifølge denne kilden.

En tredje kilde fra Børselv har også beskrevet soppen som kalles for «paranpaska». Hun fortalte at smørkatten spiste fløte. Hun sa videre at fløten ikke ble til smør i tordenvær, og at melka ble rar. Hun trodde nok at det var været og ikke smørkatten som var årsaken. Også denne kilden sier at smørkatten var usynlig, bortsett fra at man kunne se spor etter den i «paranpaska» på jordet. Ifølge henne var «paranpaska» 5-6 cm i utstrekning, omtrent som et hønseegg og ikke jevnt rund.