Jan Baalsrud

Pohjoiset kansat

marraskuu 22, 2016

Jan Baalsrud.

Nord-Tromsin naiset ja miehet pelastivat henkensä uhalla Jan Baalsrudin varmalta kuolemalta, kun hän pakeni saksalaisia keväällä 1943. Kaksi kuukautta kestänyttä dramaattista pakoa Rebbenesøyalta Ruotsiin on kuvattu kirjoissa, elokuvissa ja teatterissa.

Publisert 22. november 2016

Jan Baalsrud fra Kolbotn var sersjant i «Kompani Linge», der han fikk spesialtrening for hemmelig innsats i Norge. I mars 1943 dro han og tre andre menn fra Linge-kompaniet med skuta Brattholm mot Senja. Oppdraget som ble kalt Martin Red, hadde som mål å utføre sabotasje og opprette sabotasjegrupper i Nord-Troms. Om bord var også menn fra den såkalte «Shetlandsgjengen».

Angitt

Da båten lå ankret i Toftefjorden på Rebbenesøy, ble mannskapet angitt av den lokale kjøpmannen, og deretter overrasket av et tysk krigsskip. Mannskapet sprengte Brattholm for å hindre at tyskerne fikk tak i utstyret om bord. Tyskerne skjøt etter besetningen. En mann ble skutt og drept under flukten. De overlevende ble arrestert og brakt til Tromsø. På vei dit døde en mann av skadene han hadde blitt påført. I Tromsø døde ytterligere en mann under tortur, og de resterende åtte mennene ble skutt.

Den 12. mann

Den tolvte mann, Jan Baalsrud kom seg unna, og tok fatt på en strabasiøs flukt gjennom Nord-Troms.

Baalsrud svømte mellom øyer før han kom inn på fastlandet. Underveis fikk han hjelp av mange nordmenn. Marius Grønnvoll fra Furuflaten og andre, organiserte hjelpearbeidet med å få Baalsrud videre mot det nøytrale Sverige. Baalsrud fikk koldbrann i tærne. Heretter måtte han fraktes liggende. I en hule øverst i Manndalen lå han i 17 døgn. Koldbrannen gjorde at han måtte amputere flere av sine egne tær. Baalsrud ble til slutt fraktet med svenske samer til Sverige.

Hjelperne var heltene

Selv glemte Baalsrud aldri de mange som hjalp ham underveis. Flere ganger gjentok krigsveteranen at han kun var til stede under sin egen flukt, og at det var hjelperne som var heltene.

Over 60 kvinner og menn hadde direkte kontakt med Baalsrud og hans flukt. I tillegg var det hele bygder som visste hva som pågikk. Alle levde i livsfare, og ville fått en forferdelig straff om de tyske okkupantene avslørte deres illegale arbeid.

Jan Baalsrud ønsket selv at hans aske skulle begraves i Manndalen etter hans død. I dag finner vi hans gravsted på Sandeng kirkegård, sammen med Aslak Andersen Fossvoll sitt, en av hans hjelpere fra Manndalen.

Katso dokumentti De reddet livet hans / They saved his life
Filmer og bøker

I filmen «Ni liv» skildres den dramatiske flukten til Baalsrud, og den er basert på boken med samme navn av David Howarths. Filmen er regissert av Arne Skouen og Jack Fjeldstad har rollen som Baalsrud.

I 2017 kommer filmen den 12. mann som er regissert av Harald Zwart og skrevet av Peter Skavlan. Her er det Thomas Gullestad som innehar rollen som Baalsrud.

Se dokumentaren i Jan Baalsruds fotspor, NRK 2014
Mer om Jan Baalsrud

Jan Baalsrud om flukten over Lyngsfjellene til Sverige, Nasjonalbiblioteket

I Jan Baalsruds fotspor, dokumentar NRK

Les boka Ni Liv, Nasjonalbibliotektet

Jan Baalsrud, Store norske leksikon

Tiedotusvälineissä

Flukten, VG 2017

Gutten og mannen med ni liv, NRK 2017

Agnete var en av Norges ukjente krigshelter, Nordlys 2013

Se den unike Jan Baalsrud – filmen, Nordlys

Skuespiller Marie Blokhus: – Kvinnene under andre verdenskrig var kjempesterke!, Tara

Tærne var en stor isklump, NRK 2003

Jätä kommentti