Sjøsamisk salmeskatt fikk nytt liv
Da Liv Rundberg kom til Kåfjord i 1965 var det samiske lite synlig i kommunen. Takket være hennes arbeid har en bortgjemt sjøsamisk kulturskatt fått nytt liv.
Tekst og foto: Torun Olsen
Publisert: 9. mars 2017
Få har vel betydd så mye for så mange kåfjordinger som Liv Rundberg. Med ustoppelig energi har hun har sørget for at en hel generasjon kåfjordinger er skolert innen musikk, sang og kultur.
Liv Rundberg har også vært en pådriver for å bringe det samiske frem i lyset igjen, i en kommune der språket og kulturen var i ferd med å forsvinne. Da gamle samiske sangtekster ble dratt opp av skuffer og skap, ble hun presentert for språk og toner hun aldri hadde hørt før. Dette var håndskrevne salmer som var laget og brukt i den læstadianske menighet fra en tid da det var vanlig å samles rundt i hjemmene for å synge.
– Jeg følte at jeg hadde fått en skatt i sekken, og det var disse sangene og salmene som førte meg inn i det samiske språket. Både ordene og tonene fascinerte meg. I begynnelsen sang jeg med som en apekatt, for jeg kunne jo ingenting samisk. Dette ble etter hvert veldig utilfredsstillende, forteller Rundberg.
Hun meldte seg på sitt første samiskkurs i 1989, og da kommunen ble innlemmet i samisk språkområde fikk hun anledning til å fordype seg i språket for alvor.
– Det samiske språket åpnet nye dører for meg. Det er et rikt språk på så mange måter, og så annerledes enn alle andre språk jeg kjente til. Det er et imponerende komplisert språk, synes hun.
Rundt med båndopptaker
Siden februar 1988 har det blitt avholdt salmekvelder på sykestua i Birtavarre hver måned. Her blir salmene sunget og vedlikeholdt, og her ble Livs interesse for salmene vekket for alvor.
Liv Rundberg reiste rundt i kommunen med båndopptaker, og fikk folk til å synge salmene og skrev ned notene.
– Det ble mye kjøring fram og tilbake, for arbeidet var ikke bare enkelt. Salmene ble sunget forskjellig i Kåfjorddalen, Birtavarre og Manndalen, så hva skulle jeg velge? Selv om det var vanskelig så føltes det helt riktig å gjøre dette arbeidet, forteller Rundberg.
Arbeidet ble lagt merke til, og de fleste var positive og takknemlige for arbeidet hun la ned. Samtidig jobbet hun, i samarbeid med flere andre, med å lage et notebilag til den læstadianske sangboka Vekter-ropet.
Til jul fikk Liv og mannen Øyvind selbuvotter i gave fra Pauline Nyvoll med en hilsen:
Takk til Liv som ordnet noter til Vekter-ropet, og takk til Øyvind som holdt ut med Liv da hun ordnet noter til Vekter-ropet.
– Tenk at hun forstod for et møysommelig arbeid dette var, og at det kunne ha vært en belastning for heimen.
Salmene er nå foreviget i den offisielle samiske salmeboka Salbmagirji 2.
Brobyggeren
Liv Rundberg opplevde mye velvilje og positivitet rundt arbeidet. Det var nok en viss skepsis til hvordan salmene skulle bli brukt videre minnes hun, men gleden med at de igjen ble brukt, overskygget dette. Sangen og musikken bidro til å ufarliggjøre det samiske, og Liv har velfortjent fått betegnelsen ”brobyggeren».
Folk så hvor viktig dette var, og det at vi fikk lov til bringe det ut og vise at dette var en del av oss i Kåfjord, det tror jeg hadde innvirkning på alle.
– Kulturen har jo den evnen i seg at den kan virke som en brobygger. Det jeg gjorde var å begynne å bruke de samiske sangene i koret, og selv om noen syntes det var litt utfordrende i begynnelsen, så skjønte man etter hvert at vårt samiske repertoar var en nisje, og at vi ble invitert hit og dit nettopp på grunn av det repertoaret, sier Runberg.
Generasjonskoret oppstod da Kåfjord var markeringsdirstrikt til Festspillene i Nord-Norge i år 2000. Koret ble satt sammen av Kåfjordkoret, Samisk sanggruppe / Sámi Lávlunjuovku og ungdommer blant annet fra tidligere Sol Tensing.
Snart reiste Generasjonskoret rundt omkring med musikkandakten ”Klokketoner under vandringen”, men også til andre arrangementer. Koret fikk støtte til å turnere og til å spille inn CD´en Lokten oaiván lávllodettiin – Jeg løfter opp til Gud min sang.
Salmene lever videre
Salmene har fått et nytt liv, men har også blitt videreutviklet og ført videre gjennom datteren Herborg Rundbergs utgivelse Àrbi.
– At Herborg har tatt tak i disse tonene og gjort dem tilgjengelige og kjent gjennom sin musikk betyr mye, og det bringer skatten ut til et større publikum.
– Jeg har stor respekt for den spesielle kulturen som er i Gáívuotna/Kåfjord, og jeg kan ikke slutte å forundres over hvor mye kreative krefter som finnes her. Jeg føler en stor takknemlighet for at jeg fikk komme til denne plassen, fikk møte Øyvind og naturen her. Jeg har fått spille i kirka, arbeide med menneskene her fra barnehagealder, gjennom skoletid og opp til de eldste. Jeg har fått følge Kåfjordingene både gjennom glede og sorg. Det å kunne imøtekomme mennesker når de har spesielle ønsker om en spesiell sang eller salme er stort for meg, sier Rundberg.
Hun trekker fram salmen Siona hearvás joavku dál, som spesielt mye etterspurt både til bryllup og begravelser.
Liv Rundberg mener innholdet i sangene på mange måter kan sammenlignes med Nigro spirituals.
– Her finner du også lengselen etter himmelen, og håpet og fortrøstningen om å nå dit, avslutter Liv Rundberg.
Programmer og videoer med Liv Rundberg
Se dokumentaren Brobyggeren Liv Rundberg, NRK
Familien Rundberg fra Kåfjord, Árdna, NRK
En reise i musikken, videoportrett, Framtid i nord
Sápmi og kirken – på nye veier med historisk bagasje, NRK
Hva skjer, radioprogram om fornorskningen, NRK 2018
Artikler om Liv Rundberg
Den sjøsamiske gutten og nattens dronning, Framtid i nord 2020
Hedres av kongen, Framtid i Nord
Spill salmene fra Lokten oaiván lávllodettiin – Jeg løfter opp til Gud min sang
Jeg løfter opp til Gud min sang
Kristusa vieljat ja oappát
Å, hvor salig det skal blive
En folkeskare samlet her
Lokten oaiván lávllodettin
Der mange skal komme
Maid veahket min eallin mailmmis
O Jesus Krist mun anun dus
Akk, mon min veg til Kanaan
Armon lapset
Dávja muittašan mun siidda liggosa
O Ipmil buorresivdni dál
O man ávdugaslaš áigi
Dagen viker og går bort
Siona hearvás joavku dál
Om Liv Rundberg
- Fullt navn: Astrid Liv Kristine Mæsel Rundberg
- Tidligere friidrettsutøver, kulturskolerektor og organist
- Født Porsgrunn 1945, vokste opp Herefoss i Aust-Agder og Skotfoss i Skien.
- Kom til Kåfjord i Nord-Troms i 1965
- Var med på å starte Kulturskolen i Kåfjord i 1979
- Tildelt Áillohaš musikkpris 2009
- Rektor ved Kulturskolen fra 1990 – 2012
- Fikk Troms fylkeskommunes kulturpris 1997
- Tildelt kongens fortjenestemedalje 2011
- Årets ildsjel 2012
- Mamma til fire av gutta i Violet Road