Manndalen: Foto: Magnus Berg
Landmålersaken
Gjenreisingen etter krigen var en fin anledning til å få manndalingene i å drive jordbruk etter norsk standard. En ung, nyutdannet landmåler ble sendt til bygda for å regulere eiendommene. Etter få dager ble landmåleren jaget ut av bygda av et rasende opptog av manndalinger.
Gjenreisningen etter 2. verdenskrig var en gyllen anledning til å gjennomføre en utskiftning av det gamle teigblandingssystemet. Det ble derfor sendt en landmåler til bygda for å regulere eiendommene. Dette ble ikke tatt godt imot av manndalingene. Etter kort tid ble arbeidet stoppet, da et større opptog av manndalinger jaget landmåleren med kniver, stokker og trusler om drap.
Landmåleren ble geleidet til Samuelsberg, der det lå en båt og ventet på ham. Her ble han lempa om bord, og måtte selv betale regninga for turen som gikk til Lyngseidet.
Væpnet politieskorte
Landmåleren ga seg ikke med dette, og kom senere tilbake til bygda med politieskorte. Arbeidet ble imidlertid stoppet da landmålerens sjef kom med nye direktiver om at det bare kunne måles der grunneierne var enige. Få ga sin tillatelse, arbeidet strandet og teigene fikk bestå.
Manndalen er en av få bygder hvor gårdsbruk med det gamle teigblandingssystemet fremdeles er i bruk. Gårdene består av tre eller flere teiger spredt rundt i dalen. Den opprinnelige tanken var at alle skulle ha tilgang til ulike typer arealer for ulike behov. Ved arv av eiendom har eiendommene blitt delt i stadig smalere enheter. Det eiendomsmessige landskapet i Manndalen er derfor komplisert og variert.
Hør landmåler Tor Hovets historie i radiointervju fra 1982, Nasjonalbiblioteket
Les sammendrag av landmåler Hovets historie
Program med innslag fra landmålersaken i Manndalen, NRK 1985
