Kvinnelua - gobbagahpir - Nordlige folk

Kvinnelua- gobbagahpir

I Lyngen var kvinneluen i bruk helt frem til 1920-tallet, altså lenge etter at Lyngenkofta var ute av bruk. I dag er det fortsatt flere kvinner enn menn som velger å bruke lue til Lyngenkofta.

Gobbagahpir

Dameluen som brukes til Lyngenkofta, kalles gobbagahpir, nissongahpir eller sámegahpir av informantene i Kåfjord. Kanskje kommer gobba/goabba av det samme samiske ordet som brukes lokalt om insekter med stor og rund bakpart, og er en slags beskrivelse av lua?, skriver Lene Antonsen om lua.

Ole Thommassen beskriver dameluene slik:

«Kvindernæs Hovedplag samme både Sommer og Vinter; det var en egen Sort Huefacon, der i fra Posen og opover dannede som en fladtrykket Pose med Fylding, gahpirdeavdda, af Hampetøy. (…) Kvinderne brugte den samme Hue stadig; kun om Vinteren brugtes et Tørklede over Huen. (…) Kvinder i Lyngen tvindede sit Hår i enkel Tvinding og rullede det sammen over Nakken, så det kom til at ligge under Huen. Enkelte flettede det, men også da ordnedes det så, at det skjultes af Huen.»

På Bergen Museum har de en lue som ble innsamlet i Lyngen i 1934. Den er laget av svart bomullstoff, er kantet med grønt silkebånd og hvitprikket blåtøy. Rundt luen er det et silkebånd i svart, som er festet et par steder.

Lene Antonsen har skrevet ned mange av minnene og historiene om kvinneluen i heftet: Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen. Flere personer fra Olderdalen og Manndalen, som ble født på slutten av 1800-tallet, husket at det var noen som gikk i slike luer.

En av informantene til Lene Antonsen, Elfrida Hansen fra Olderdalen, forteller at hun husker at en eldre dame alltid satt og fingerflettet bånd til luen, men det hendte også at damen vevde båndene. Den eldre damen hadde ulike bånd med forskjellige farger og mønstre, som hun byttet på. Helene Mikalsen og søstrene hennes, Amanda, rekonstruerte en lue i 1938-40. De kunne nemlig huske hvordan luen som tanten deres, Elen Andreassen, brukte så ut. Tanten døde på 1920-tallet.

Moderne bruk av gobbagahpir

Kvinneluen er vanligvis sydd av svart klede, som er rynket sammen foran og den får en liten pull. Den nederste delen av lua pyntes med farget bånd eller mønstret bomullstøy. Noen kombinerer bånd og bomullstøy. Helt nederst kantes lua med et hvitt smalt silke- eller bomullsbånd. Luebåndet er enten flatflettet eller vevd. Det knyttes to ganger rundt pullen og knyttes bak.

Lua, det va enkelte som kjente den igjen da e tok den i bruk. De sa at den før i tida ikke hadde så mye farger og pynt. Kan jo ha hatt noe med Læstadianismen å gjøre.
– Mary Mikalsen Trollvik, 2015-