Hverdagsliv og selvberging

I naturalhusholdningen laget menneskene selv nødvendige verktøy og redskaper til bruk i hverdagen, som høvler og kniver til forskjellig bruk. Det var også viktig å selv kunne produsere viktige praktiske og funksjonelle bruksgjenstander, vevstoler til grenevev og skaft til verktøy som sigd, river og økser og blant annet beholdere for oppbevaring og bruk i husholdningene.

Slike gjenstander representerer den materielle kulturen og har en større betydning i seg selv. Gjenstandene gir oss informasjon om mennesket bak gjenstanden, bruken og hele samfunnet de var en del av. Vi kan skille ut ulike dialektområder og ulike kulturområder der det finnes samisk befolkning. Duodjigjenstander viser forskjellige stedskarakterer, som også er grunnet i skiftende kulturimpulser gjennom århundrer som manifesteres i dekor, utforming og ornamentikk. Mange av gjenstandene som blir tilbakeførte er rikt ornamenterte og er i dag kilder til ny kulturkunnskap.

NFSA. 0309 Niibi ja dohppa / kniv med slire

Dette er en tradisjonell samisk kniv med hornslire. Sliren er gjennombrutt og vakkert ornamentert med gjennombrutte og innrissende geometriske motiv, kryss og sik sak border. Den gjennombrutte sliren har også en praktisk betydning, et fuktig knivblad som stappes i sliren tørker fort med god ventilasjon. Knivens lengde er 33,6 cm og bredde 5 cm.

Leder for Universitetets Etnografiske Museum (1877-1916), Yngvar Nielsen, kjøpte kniven i juli 1891 av samer fra Jukkasjärvi som hadde sitt sommeropphold i Skoelvdalen, (Várdnoljohka/Skoelva), i Bardu.  «Et Tillæg til disse lappiske Samlinger erhvervedes i Juli 1891, paa en kortere Reise, som Dr. Nielsen den Gang foretog i Tromsø Amt, ved et Besøg hos Lapper fra Jukkasjervi, der havde sit Sommerophold i Skoelvdalen, ved Bardudalen». (Nielsen Y. Universitetets Ethnografiske Samlinger 1857-1907 s. 74).

 

NFSA. 0301 čoarvebaste / hornskje

Liten tradisjonell samisk čoarvebaste / hornskje. Skaftet er ornamentert med gjennombrutte runde og trekant ornamenter, og innrissede linjer som følger formen. Horn­skje er et eksempel på en gjenstand som samer utviklet tidlig, samiske skjeer er kjent for å være korte i skaftet, og selve skjeen kan være avlang, rund, eller pæreformet. Hornskjeen, NFSA. 0301, forteller om samisk estetisk formspråk som går langt tilbake i historien, formen og ornamentering er bevart i produksjonen av skjeer også i dag.

Denne skjeen ble innkjøpt til Universitetets Etnografiske Museum, i juli 1891 av Yngvar Nielsen, på reisen han gjorde til Skoelvdalen (Várdnoljohka/Skoelva), i Bardu.

NFSA. 0309 Niibi ja dohppa/ kniv med slire og NFSA. 0301 čoarvebaste/ hornskje er blant de kulturhistoriske gjenstandene som forteller om reindriftas utbredelse og interkommunikasjon mellom forskjellige folkegrupper som levde side ved side på kysten, i deler av året.

NFSA. 2544 Sirpe/ sigd 

Sirpe / sigden består av et blad av jern naglet til treskaft. Bladets lengde er 21,5 cm og bredde 2,8 cm, skaftets lengde 24,3 cm og bredde 3,6 cm. Gjenstanden er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1949, innsamlet av språk og kulturforsker Asbjørn Nesheim. Den er blitt brukt i Moskavuotna/ Ullsfjord (Sørfjorden), Ivgu/ Lyngen.

Sirpe er også blitt benevnt som sennegressigd. Gjenstanden forteller også om klestradisjoner, den ble mye brukt til skjæring av sennagress som var en nødvendighet i fottøyet, og som ble skiftet regelmessig. Fra Ole Thomassens beskrivelser: «I Lyngen tilberedes sennegress kun på den måte, at den skjæres med sigd og bindes i samme form som kornbånd, dog ikke nær så tykke bånd som kornet. Hvert bånd deles da i to parter fra overbindingen av mot toppen. Begge parter tvinnes sammen som tau og kalles bilgábealli. To sådanne bilgábealli flettes da med en liten fingerlang flette sammen i toppen og danner da den såkalte suoidnebilgá. Disse tørkes og er da ferdige til bruk». (Thomassen 1999: 65-66).

NFSA. 3134 Skáhppu / eske

NFSA. 3134 er en vakker liten skáhppu / eske med lokk av tre. Både esken og lokket er sveipet og sammenføyd med små nagler og messingtråd. Lengde 26 cm, høyde 10,5 cm og bredde 12 cm. Esken og lokket er meget rikt dekorert med utskjæringer. Ornamentikken er av nordsamisk type, større motiv som sirkelornamenter og flettemønster i kvadratiske former er satt sammen med mindre mønsterelementer, og parallelle linjer satt sammen til sikksakkborder og. «NINTSLIK 81» er innskrevet på esken. Dette er en meget gammel gjenstand og er registrert i Norsk Folkemuseums arkiv som muligens å være fra 1781. Den er opplyst å være fra Njoaski / Njosken, Moskavuotna / Ullsfjord.

NFSA. 3134 Skáhppu/ eske er benevnt som smøreske i eldre museumsprotokoller.
Esker, tiner og skrin i forskjellige størrelser ble brukt i husholdningene til oppbevaring av matvarer og gjenstander.

 

NFSA. 1564 Gáfemillu / kaffekvern

Gáfemillu / kaffekvern er en avlang kvern i treverk med beholder samt rulle med håndtak. Håndtaket har enkle innrissinger. Beholderens lengde: 26,4 cm og bredde 5,2 cm. Bredde på rullen inkludert håndtak er 16,5 cm. Kvernen ble innsamlet i Báhccavuotna/ Balsfjord området og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918, av emissær Lars Larsen.  

En lik type kvern er beskrevet av Konrad Nielsen som redskap til å knuse kaffebønner med (Nielsen 1979: 373). I skolelærer Ole Thomassens nedtegnelser fra 1896-98 beskriver hvordan man bruker en slik kaffemorter:

«Kaffebønnene knuses i allminnelighet i kvern. Tildels, dog sjelden har jeg sett dem knust i egen sort morter. Den bestod av en liten kubbe av bjerk, innvendig formet som en trakt dog så, at hullet, som i sin innerste ende smalnes sterkt av, var dog ikke gjennom hele kubben. Den såkalte vrider, også av bjerketre, var kun som en nagl omtrent like tykk i begge ender og såpass lang at man hadde godt tak å holde i den, samt i såpass tykkelse at den sånær fylte ut hullets nederste ende. Vrideren ble da stukket først inn i hullet, så at enden hvilte i hullets bunn, deretter hadde man kaffebønner i trakthullet. Vriderens øverste ende gripes godt fast og førtes rundt, så at sirkelen ikke skaves større, enn det med letthet lar seg gjøre, liksom den også stadig under vridningen trykkes ned mot hullets bunn. Knusingen av kaffebønnene foregikk således nederst i hullet. Det gikk nokså fort og nokså lett å male kaffebønner med sådan morter». (Ole Thomassen. Lappernes forhold. Sámi Giellaguovddáš/ Samisk språksenter, Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune 1999. S. 58).

NFSA. 2547  Heavval / høvel

Heavval, høvelen er innsamlet av Asbjørn Nesheim i Biertávárri / Birtavarre, Gáivuotna/ Kåfjord, 1949. Dette er en kvadratisk høvel i bjørk med smalt skjæreblad av smidd jern. Lengde 21,8 cm., bredde 7 cm. Høvler ble blant annet brukt til snekring, tilvirkning av båter, sleder, nødvendige redskaper av forskjellige slag og til reparasjoner. Høvler ble laget etter hva de skulle brukes til, og denne høvelen er betegnet som skihøvel i eldre museumsprotokoller. Den er beskrevet som rik`ko-hævval, (rihkkoheavval), en høvel til å lage fordypninger med i Konrad Nielsen, Systematisk del 1979. 390 l, s. 257.