Revdals-Ane – oppfinnsom hardhaus

Historien om Revdals-Ane kunne lett passert ubemerket inn blant alle de mange fortellingene om kvinner som holdt familien samlet, drev jordbruk, fiske, høstet av naturen og tok seg av sine medmennesker. Det spesielle med Ane er at hun gjorde alt dette med bare en arm.

Anne Ulriksdatter, g. Pedersen Nordnes (1866- 1934)

Anna Ulriksdatter ble født på Nordnes, og dro som 16 – 17 åring til Revdalen for å jobbe som tjenestejente. Der var hennes søster Karoline gift, og Ane giftet seg i 1885 med søstras svigerbror Gustav Kjønsberg Pedersen f. 1853, fra Kvalvik. De fikk fire barn, hvorav to døde av sykdom i tenårene. Anes mann hadde dårlig helse, så det meste av arbeidet falt på henne.

Et fall i fjellet førte til at Ane mistet den ene armen. Dette hindret henne ikke i å klatre i bergene for å hente mat og kaffe i Skibotn, ta seg av dyra på gården, fiske, plukke bær, strikke og sy.

Med bare en arm krevdes det oppfinnsomhet for å få arbeidet gjort. For å få høyet ned fra bratte fjellsider, ble det pakket inn i gamle garn og trillet ned. En av etterkommerne forteller at Ane stakk kniven under armstumpen, og skar poteter til dyra.

Ane har blitt beskrevet som en sped kvinne med et stort pågangsmot og styrke. Hun hadde god kjennskap til kroppens muskulatur, og virket nærmest som fysioterapeut. Folk kom til henne for å få massert sine stive kropper eller for å bli koppet, noe hun også var dyktig til. Anes lille hjem ble et naturlig møtepunkt og stoppested

Da mannen døde ble Ane og sønnen, som var en skikkelig attpåklatt, alene i Revdalen. Da tok hun han med og flyttet til en markedsbu på Skibotn. Ane døde i 1934.

På gården de bodde står pipa igjen. Deres sjå ble «Hotell Savoy», stedet der Jan Baalsrud lenge lå i skjul for tyskerne på sin flukt mot Sverige. Den opprinnelige sjåen ble brent ned, og den som står der i dag, er en rekonstruksjon av denne.

Vi hadde fisk 6 dager i uka, og på søndagan spiste vi salta småsei, sa sønnen Ragnvald om oppveksten i Revdalen.