De første Lyngenkoftene
De første versjonene av Lyngenkofta ble sydd til åpningen av det første Sametinget i 1989. De ble sydd til de to sametingsrepresentantene Mary Mikalsen Trollvik og Lars Nilsen Marakat fra Kåfjord. Lenge var dette de eneste Lyngenkoftene som fantes og mange har lånt dem.
Både Mary Mikalsen Trollvik og Lars Nilsen Marakat hadde bakgrunn fra Gáivuona sámesearvi/Kåfjord sameforening, som var initiativtakere og pådrivere for å ta Lyngenkofta i bruk igjen.
Den første damekofta
Foto: DÁG
Den første versjonen av kvinnekofta ble sydd av Eva-Britt Varsi og Berit Sivertsen. Lua laget Mary Mikalsen Trollvik selv, med hjelp fra andre. Lene Antonsen flettet luebåndet. Mary Mikalsen Trollvik har fortsatt kofta og brukte den også da hun talte under åpningen av FNs urbefolkningsdager. Senere har Mary brukt kofta ofte, fordi hun fortsatt synes at den er veldig passelig og fin.
Det har med identitet å gjøre. Kofta viste det samiske. Språket hadde eg, men det å ha den på plasserte det samiske. Man e gla i den kofta, den e veldig passelig.
Mary Mikalsen Trollvik, 2015
Lenge var dette den eneste damekofta i Lyngen. Lyngekofta til Mary ble derfor lånt ut og brukt av flere forskjellige kvinner, som ikke nødvendigvis var samme størrelse som Mary.
Den første herrekofta
Foto: Harry Johansen/Sametinget
Den første versjonen av mannekofta ble sydd av Berit Sivertsen og Eva Britt Varsi. Beltet ble sydd av Kjellaug Isaksen. Kofta ble sydd til Lars Nilsen Marakat, som var valgt inn som representant på Sametinget i 1989. De siste stingene ble sydd av Gunnvor Guttorm og Ann Ingebjørg Svineng imens Lars Nilsen Marakat hadde kofta på seg, på vei til åpningen av Sametinget.
Akkurat som damekofta, ble mannskofta i mange år lånt ut til alle som trengte den, slik at det er mange menn fra området som har brukt kofta.
Det va rart å ta på seg kofta, samtidig som det ikke va tvil om at e ville ha kofte. Man ble liksom ikke sett på som same før man hadde kofte, den va nesten viktigere enn språket. Vi gikk jo her, Nord-Tromsingan å plagdes med at vi ikke hadde kofta.
Lars Norvald Nilsen Marakat, 2015
Dessverre gikk kofta tapt, da huset til Lars Nilsen Marakat brant i 2011.
Fra en til 200 kofter
Seks år etter at de første versjonene av Lyngenkofta ble sydd, ble kofta slik vi kjenner den i dag formelt godkjent. To år etter at kofta ble formelt godkjent i 1995, var 200 kofter sydd, fortalte Lene Antonsen under åpningen av utstillingen «Álgu- Lyngenkoftas begynnelse» i 2015.
Kofta mi bruke æ første gang på premierefesten til Totaltearets «Ei forestilling om Læstadius.» Berit Sivertsen – som sydde de vakre linkostyman vi brukte i forestillingen, spurte om ho skulle sy kofte til mæ og min bror Bernt. Det ville vi. Æ har brukt den på festival, i dåp, på bryllup og andre festeligheta – men æ hadde den ikkje på bestemor sin begravelse. Den ble også brukt i forestillinga «Siste kveld med mamma», der æ i kofta stod og sang: «Vi skyt på skiltan, vi skyt på skiltan, vi skyt skiltan, de samiske skiltan…. Resten e historie.
Stein Gunnar Bjørn, 2015.
Mer om Lyngekofta
Se «Hvem kan bruke kofte?», NRK
Se filmen Dressing up in Sami Identity / Kle seg opp i samisk identitet
En film av Anita Lervoll og Mahmadou Naman Traore
