Farsmålet – Om tap av språk og egenverd

Sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen, var bakgrunnen for at Gerd Mikalsen fra Manndalen valgte å gå i gang med skriveprosjektet, som har resultert i debutromanen ”Farsmålet”.

Tekst: Torun Olsen

Publisert 10. januar 2017

Gjennom barnet, tenåringen og etter hvert den voksne Almas øyne, beskriver Gerd Mikalsen det å vokse opp i en liten bygd, der det samiske språket og kulturen ble fornektet og sett på med skam og skyld. Senere kommer kampen for å få vekk følelsen av å være mindreverdig og for å bli sett på som god nok.

— Jeg var 17 år da jeg forstod at min far kunne snakke samisk. Selv om jeg undret mange ganger, trodde jeg ikke det var sant da jeg hørte det første gang. Han ble bestandig så stram om munnen når samisk ble snakket eller var et tema, forteller Mikalsen.

At hun valgte tittelen ”Farsmålet” på boka gjenspeiler farens opptatthet av det norske, landet og loven. Han ville framstå som norsk for en hver pris. Spenningen mellom Alma og far er gjennomgående i boka, og det er først og fremst språket som er kilden til uroen og frustrasjonen.

Kjønnsdrift, språk og læstadianisme

— Da vi var barn var det mye hemmeligheter rundt alt som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Vi fikk blant annet ikke være tilstede når dyra paret seg. Jeg husker at vi brukte å gjemme oss for å smugtitte. På samme måte var det samiske språket noe som tilhørte de voksnes verden. Vi så at de hadde det morsomt og virket mer avslappet når de snakket samisk, men vi barna fikk ikke være en del av dette, minnes Mikalsen.

Selv om det er språket som står i fokus, skildrer boka mange andre sider av den sjøsamiske kulturen. Vi får innblikk i livet på et småbruk, folketro, lesing og ikke minst læstadianismen strenge pekefinger.

— Det var mye skremsler og tordentaler. Det var nifst som barn, men jeg var aldri redd for å gå i bedehuset. Læstadianismen ødela for noen, men mange fant også trøst i religionen, forteller Mikalsen.

Like aktuelt i dag

Romanen er blant de første som tar opp problematikken rundt hvordan fornorskningen påvirket et samfunn, og vil avdekke sårene som ble risset inn i et folk som mister deler av sin identitet og egenverdi.

Mikalsen at håper romanen vil bli godt mottatt, at den vil være en vakker bok å lese, samtidig som alvoret kommer fram.

Hun legger til at tilbakemeldingene, fra blant annet ungdom som har lest romanen, har vært gode. Mange kjenner seg igjen skildringene. Selv om mange samiske symboler er hentet fram igjen, og ungdommen er tryggere på sin samiske identitet, mangler de fleste fremdeles språket.

—  Boka tar opp tema som hendte for lenge siden, men oppleves som like aktuelt i dag. Til tross for framskritt og utvikling –  har det skjedd noe med vår status?, spør Mikalsen.

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman, Framtid i Nord

Unnan ságastallon áhčigiela birra