Samenes nasjonaldag

Samenes nasjonaldag / Sámi álbmotbeaivi feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. En av initiativtakerne til møtet var frihetskjemperen Elsa Laula Renberg. Hun ønsket at samene skulle samarbeide over landegrensene.

Når vi står alene kan vi lite eller ingenting utrette. Felles har vi imidlertidig en interesse, og må forenes og bli en makt.

Elsa Laula Renberg

Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993.

Det samiske flagget

Det samiske flagget er et viktig symbol for feiringen av Samenes nasjonaldag. Flagget er laget av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Nord-Troms, og ble godkjent på Den 13. nordiske samekonferansen i 1986. Motivet på flagget er fra runebommen og diktet «Beaivvi bártnit» som er skrevet av sørsamen Anders Fjellner. I diktet framstilles samene som solas sønn og månens datter. Sirkelen i flagget symboliserer sola og månen.

Det samiske flagget.

Sámi soga lávlla – den samiske nasjonalsangen

Sámi soga lávlla ble vedtatt som samisk nasjonalsang på samekonferansen i Åre i 1986. Teksten er et dikt av Isak Saba, som ble skrevet og publisert i Sagai Muittalægja i 1906. Arne Sørli har tonesatt diktet. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene.

Tekst til Sámi soga lávlla – Samefolkets sang på samisk og norsk

Elsa Laura Renberg: Kvinnen som samlet Sápmi, NRK 2017