Lars Erik Normo legger skinn ned i hellegropa.
Hellegropene på Arnøy
Árdni, Arnøy som stedet heter på norsk, er en øy i Skjervøy kommune, Arnøy er Norges 15. største øy. På Arnøy finner vi bosetningsspor tilbake til steinalderen.
Arnøy har en usedvanlig tetthet av kulturminner, med over 450 steinaldertufter, 400 hellegroper, 20 nausttufter og ca 10-20 graver.
Som en øy omgitt av fiskerike fjorder har Arnøy gjennom alle tider hatt et sterkt maritimt fokus med fiske og fangst av marine pattedyr som sel og hval.
Hellegroper finnes langs store deler av kysten av Nord-Troms og Finnmark. Arkeologisk undersøkelser viser at hellegroper ble benyttet til utvinning av olje i fra sel-og hvalspekk.
Hellegroper ses i terrenget som avlange forsenkinger som ligger parallelt med sjøen. I vellbevarte hellegroper kan man se kantstilte heller som stikker opp av vegetasjonen.
De fleste hellegropene er 2 til 4 meter lange, 1 til 2 meter brede ogmellom 0,3 og 1 meter dype.
Rekonstruerte bruken
I 2008 og 2009 forsøkte Gørill Nilsen, førsteamanuensis ved institutt for arkeologi og sosialantropologi ved Universitet i Tromsø å rekonstruere bruken av hellegroper på tradisjonell måte. På det mest vellykkede forsøket med selspekk klarte hun å produsere 20 liter olje av 30 kilo selspekk. Hvalspekk viste seg å kreve mer spekk per liter olje.
Aktuelle lenker:
Hellegropene – Fornminner fra en funntom periode, Nasjonalbiblioteket
