Joik som pedagogisk ressurs i barnehagen
Du kan bruke nettsiden til å lage pedagogiske opplegg for barnehagen om den samiske sangformen joik. Gjennom joiken får barn og personell innblikk til den samiske kulturverden. Nettstiden og filmene er gjennomført som et samarbeid mellom ulike faglig miljøer.
Her får du oppskrift på hvordan et joikeverksted kan gjennomføres med bruk av filmene og informasjonen på siden.
Joikeverksted – navnet vi brukte på samlingene vi hadde underveis. Verksted forbindes med aktivitet, at det arbeides med noe!
- To grupper med 5 barn 3-6 år i hver.
- Samling en gang pr uke. Viktig faktor: barna husker fra gang til gang og klarer å holde tråden.
- Hver samling varer ca 20 min.
- Snakke om hvordan samlingene skal være for de som deltar.
- At det er viktig å konsentrere seg – ”Konse”. At vi må fokusere.Avtaler med barna at vi snakker kun samisk på samlingene.
- Fast dag, tid og sted, spesielt i starten. Sitter i ring på gulvet, det gir rom for bevegelse. Kan være ute/ i lavvo.
- Personalet kler på seg kofte i starten av hver samling. Barna deltar i påkledning, samtaler om tørkler, søljer, belter, om hvordan kofter skal brukes, hvor de kommer fra og hvilke regler som gjelder. Knytter kulturelementene sammen og får felles fokus.
- På første samling blir joikene som skal brukes introdusert. Personalet hadde planlagt og styrte innholdet i samlinga. Voksen joiker først alene og forteller historiene knytta til joiken.
- Gjentagelse viktig. Joiken gjentas sammen med barna flere ganger, stoppe opp, få barna med litt etter litt. Sikrer at alle lærer joiken og kan joike den på flere måter.
- Leke joikene. Bevegelsesleker som passer til innholdet. For eksempel ro Garralmahka sin båt, fly som ørna osv.
- Barna bestemmer hvilken joik som skal være først, om det skal joikes høyt eller lavt osv.
- ”Flasketuten peker på” eller ”mynt og krone” brukes for å velge hvem som skal bestemme hvilken joik som skal tas først og hvem som skal starte og joike.
- Brukt Legoklosser. Hvert barn sin farge, den voksne hadde samme fargene i ohca. ”Fargen” den voksne trakk fra sin ohca får starte/ velge joik.
- Bruke mikrofoner uten lyd for å lære hvordan de brukes, to og to sammen.
- Barna velger seg partner de vil joike sammen med
- Barna får også joike alene for resten av gruppa
- Avslutter samlinga med tegning knytta til en av joikene. Ark og fargeblyanter må legges fram for å unngå avbrudd.
- Alle har joika hver gang.
Utover i prosjektet når barna var kommet godt i gang:
- flytter samlingene ut i goahti
- sitter i ring på benkene der
- bål om vinteren som barna var med på å ordne til, få fyr på
- snakker om hvilke regler i samisk kultur som gjelder for goahti
- inne har vi brukt sanganlegg, mikrofoner og instrumenter på samlingene og i hverdagen
Arrangementer i barnhagen underveis
- framføring på fellessamling for hele huset og for foreldre
- julekonsert for foreldrene på avdelingene
- opptreden på 6. februar for barn og personale og noen foreldre
Hva har barna lært gjennom deltakelse i prosjektet?
- fått kunnskaper og erfaringer med ulike typer joik
- lært at joik kan ha mange uttrykk
- lært at joik forteller en historie. Tonen forteller.
- Erfart at joik, kofte, goahti er symboler for samisk kultur
- Det å jobbe med joik i over et år har gitt barna god mulighet til repetisjon og trening og alle har lært å joike.
- Barna har blitt trygge på å opptre og å stå fram i gruppa. Synger og joiker i løpet av dagen.
- Jobba med ord og uttrykk som brukes i joikene og symbolbruken
- Barna joiker mye i hverdagen i barnehagen og hjemme på eget initiativ.
- Flere av de barna som ikke har deltatt i prosjektet har lært å joike av deltakerne, selv de aller minste
- Lært å bruke sanganlegg og mikrofoner, erfart at egen stemme høres!
- Lært regler for turtaking
- Lært om joikens tilhørighet. At joik er knytta til områder. At det joikes forskjellig på ulike plasser.
For personalet
- joik har fått en større plass i hverdagen
- har lært flere joiker
- joiker mer selv nå i samspill med barna
- blitt mer bevisste på joikens oppbygging i forhold til tekst, grammatikk og tone
Hvordan prosjektet er forankret i Rammeplanen og fagområdene:
Etikk, religion og filosofi
Kulturformidling. Joikens plass i samisk kultur.
Vi skal skape rom for undring, tenking og samtaler.
Vi vil sikre at gutter og jenter har like stor delaktighet i prosjektet, og like muligheter til å bli sett og hørt. Prosjektet er kjønnsnøytralt, og like aktuelt og interessant for begge kjønn. Prosjektet vil ledes av både kvinner og menn. Temaet vil være trening for barn, spesielt gutter, til å sette ord på følelser som formidles gjennom joiken.
Kunst, kultur og kreativitet
Musikk og bevegelse, lytte til musikk og joik.
Drama. Joik knytta til eventyr/ fortellinger.
Kommunikasjon språk og tekst
Lære å lytte og å kommunisere på samisk.
Øve språk gjennom teksten i joiken. Utvide ordforrådet.
Oppmuntre barna til å fortelle, bruke språket på en kreativ måte.
Lytte til lyder og rytme i språket.
Joikeverkstedene skal brukes som språkbad.
Språkstimulering vil være en viktig del av prosjektet. Vi har flere barn som er tilbakeholdne med å snakke samisk. Arbeid med prosjektet vil være en god ramme for barnas språkutvikling.
Natur, miljø og teknikk
Bruk av digitale verktøy.
Natur i et samisk perspektiv. Joik og naturfenomener.
Kropp, bevegelse og helse
Musikk og joik inspirerer til bevegelse og har positiv innvirkning på fysisk og psykisk helse.
Antall, rom og form
Gimle studentbarnehage har arbeidet med realfag i flere år og har gode erfaringer med å bruke matematiske begreper i det daglige arbeidet.
Telling er noe barn er opptatt av og som kan inkluderes i ethvert opplegg. Lokalisering vil knyttes til arbeidet med Tromsøjoiken. Måling vil kobles til arbeidet med lyd.
Nærmiljø og samfunn
Joikens plass i samisk miljø.
”Tromsøjoiken” handler om vårt område.