Strid og forsoning – Samisk språklov

Samisk språklov trådte i kraft i Kåfjord kommune i 1992. Loven utløste en hard og uforsonlig strid, som varte et helt tiår.

Uenighet og debatt rundt det samiske i Kåfjord var ikke noe nytt, men da samisk språklov trådte i kraft i 1992 tok konfliktene av for fullt og splittet befolkingen i kommunen.

Diskusjonene både i mediene og rundt i private hjem var følelsesladde og uforsonlige. Steilt mot hverandre stod de som hilste språkloven velkommen og ønsket å styrke og utvikle samisk språk og kultur i kommunen, og de som følte seg overkjørt av politikerne og ikke ville identifisere seg med det samiske. Da kommunens samiske navn Gáivuona, ble plassert øverst på kommuneskiltet i 1994, utløste det et voldsomt sinne hos mange. De samiske skiltene ble overmalt og sønderskutt. og flere ansatte i kommunen satte i gang aksjoner for å få kommunen ut av språkområdet.

Fornorskning

Bakgrunnen for konfliktene var mange og sammensatte. Den harde fornorskningen av samene som hadde funnet sted i nesten 100 år, hadde satt dype spor også Kåfjord. Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms etter 2. verdenskrig fjernet det meste av den fysiske kulturarven etter det samiske og kvenske. Når kommunen skulle bygges opp igjen, var det kun det norske som fikk plass. For mange betydde krigen et endelig farvel til det samiske. Ved å framstå som nordmenn så framtiden bedre ut. Barna som vokste opp etter krigen lærte kun norsk, og samisk ble et ”kjøkkenspråk”.

Samisk språk og kultur ble sett ned på, og forbundet med både smerte og skam. Innføringen av samisk språklov på 90-tallet betydde at kommunen ville ta tilbake noe som de fleste endelig hadde lagt bak seg, og det opplevdes av mange som å rippe opp i gamle sår. Konfliktene i kjølvannet samisk språklov har utvilsomt opplevdes som slitsomme og utmattende for mange. Familier ble splittet, vennskap ble brutt, stridighetene var til å ta og føle på både skoler og arbeidsplasser .

Forsoning

Utover 2000-tallet har striden av mange årsaker roet seg. Ifølge rapporten ”Kamp, krise og forsoning”, har det skjedd en forsoning i Kåfjordsamfunnet. Rapporten ble skrevet av Asle Høgmo og Paul Pedersen (NORUT), på oppdrag fra kommunen i 2004. Bakgrunnen var at kommunen ville ha en evaluering av de samepolitiske tiltakene i kommunen. Motstanderne har godtatt at samisk har kommet for å bli, og at tiltakene for å styrke samisk språk og kultur ikke berører dem mer enn de må tåle. Samtidig har de som ønsker det fått en mulighet til å gi seg selv og sine barn opplæring i samisk, og de eldre får mulighet til Guds ord og sjelesorg på sitt morsmål, kommer det fram i rapporten.

Riddu og Hurra for mamma

Festivalen Riddu Riđđu har fått mye av æren for å snu den sjøsamiske kulturarven fra skam til stolthet. Etter hvert som festivalen vokste utover kommune- og landegrensene,  avtok også mostanden og hetsen.

I 2001 hadde Totalteatret urpremiere på forestillingen «Siste kveld med mamma» på Riddu Riđđu. I stykket møtes tre brødre med sine koner for å feire mammas 60 års dag. En av brødrene har gått på universitetet, og funnet ut at de er samer. Dette er ikke resten av familien enig i. En del av forestillingen ble til kortfilmen «Hurra for mamma», og har vært vist på festivaler i både inn- og utland.

NRK programmer:

Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene, NRK 2012

Brennpunkt – Samisk skyteskive 2001

NRK – Den stille kampen
Da Susann oppdaget at hun var same, ble hun flau. Det samiske ble forbundet med noe skamfullt og uønsket.

Skam og stolthet, NRK

Aktuelle lenker

Fyrer løs mot samisk språk, Dagbladet 2001

Språkstriden over i Kåfjord, Nordlys 2004

Den hete høsten – læreplanmotstanden i 1997, Samisk skolehistorie 5, 2011

Fakta om språkloven

• Samelovens språkregler ble iverksatt i 1992
• Omfatter kommunene: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby, Kåfjord (Troms), Lavangen, Tysfjord og Snåsa
• Formål: bevare og utvikle samisk språk ved å styrke bruken i offentlig sammenheng