Gamme / Goahti

Gamme er en jordhytte som ble bygget opp av trestammer, og ble dekket med jord og/eller torv. Noen steder i Nord-Troms ble gammer brukt som bolig, fjøs og naust helt fram til annen verdenskrig.

Så langt tilbake som vi kjenner skriftlige beretninger om samenes bosteder, har samene brukt runde gammer eller lavvo. Torvgammene kunne være runde, ovale eller rektangulære. I Lyngen området har de runde gammene dominert. Gammene ble oppfattet som typisk samisk, da nordmenn og kvener som regel bodde i laftede hus.

 

Golvflata varierer fra rund til rektangulær og kan også være nedgravd. Sentralt i gammen lå det et arran (ildsted) som ble benyttet til matlaging og varme. I taket er det røykhull, med åpning rett over ildstedet. Dette er plas­sert opp fra bakken for å sikre god trekk.

Gammer ble brukt både til å huse mennesker, dyr og båter. Fjøsgammen ble oppført på samme måte som en boligamme. Den inneholdt båser avdelt med bord til kyr, eller steinheller til småfe langs veggene. I fjøsgammen fantes det ofte et ildsted til løypingsgryta. I den ble det kokt fór til husdyra av mat og vekster fra hav og utmark.

Rektangulære gammer blir ofte kalt stavgammer, og disse kunne være inndelt i flere rom. I en tidlig variant av denne holdt mennesker og dyr til i samme gamme. Senere ble gammen bygd med en boligdel og en fjøsdel, det var også vanlig med tilbygg.

Den tradisjonelle gammetypen – bealljegoahti har reisverk med buestenger, men den kan kles med teltduk og dermed være en flyttbar bolig – noe flyttsamene brukte, eller den kan kles med never og torv.

Boliggammen var ofte firkantet, og under samme tak var også fjøsgammen med bare en gang i mellem. .. Døren og vinduet i boliggammen vendte nesten alltid mot sjøen, så de så dem som rodde på sjøen og ute på havet.

Anders Larsen, Om sjøsamene

Det var regler for hvem som skulle oppholde seg hvor i gammen, dette var avhengig av kjønn og alder.

Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet forsvant gammene gradvis. Noen steder var de i bruk fram til andre verdenskrig. Boliggammene fikk etterhvert en mer moderne utforming, og reisverket lignet etter hvert på hus. Gammene hadde ovn og panelte vegger innvendig.

 

Gammer brukes fremdeles, især fjøsagammer; lapper, som sitter i små kår og ikke ser seg i stand å skaffe gamme for familien, bor fremdeles i samme gamme som krøtterne. Dog er det nå sjeldnere å treffe sådanne familier, men man i «gamle dager», dvs 30 eller 40 år tilbake, utelukkende «bodde» sammen med krøtterne såvel her i Lyngen som mange steder opp i Finnmarken, hvilket jeg på det aller nøyeste har spurt og undersøkt. Det må bermerkes at her i Lyngen brukes runde gammer for krøtterne (fjøs, návet) og firkantede eller avlang gamme for familien (goahti).

Folkeskolelærer Peder Arild Mikalsen fra Manndalen i Lappenes forhold 1896-98

Mary Mikalsen Trollvik forteller om sin erfaring med å bo i gamme. Opptaket er gjort i gamme på Olgola i Kvænangen 2015.