Skjervøy kirke og opprør
Skjervøy kirke er i dag fredet og er den eldste bevarte trekirka i Nord-Hålogaland. I tidligere tider var det påbudt å besøke kirka, og folk kom reisende fra omkringliggende fjorder og øyer. Slik ble kirkestedet et sentralt samlingspunkt, også utenom gudstjenestene.
Skjervøy kirke er i dag fredet og er den eldste bevarte trekirka i Nord-Hålogaland. Det var i 1728 at Skjervøy kirke sto ferdig for en menighet som nå ikke skulle bestå bare av norske kystboere, men også bestå av de tallrike samer og kvener innover i Kvænangen, Nordreisa, Lyngen og Kåfjord. I eldre tid var kirkebesøk påbudt, og fravær fra gudstjenestene ble bøtelagt. Folk med lang vei fra inne i fjordene og ute på øyene, overnattet i små kirkestuer i strandkanten nedenfor kirka. Slik ble kirkestedet et sentralt samlingspunkt med bygdetreff ute på kirkebakken, også utenom gudstjenesten. Læstadianismen har hatt en stor betydning for formingen av de kulturelle forhold i vår region.
Et sosialt møtested
Samlingene har vært et viktig sosialt møtested. Kanskje derfor ble kirken på Skjervøy valgt av reindriftssamene fra Kautokeino i 1851, der de forstyrrer gudstjenesten? Under en konfirmasjon i 1852 hadde en gruppe samiske læstadianere fra Kautokeino laget uro i kirken, fordi de hevdet at presten ikke holdt seg til den rette læren og krevd «en mer intens bekjennelse og et mer spartansk levesett». Dette førte til arrestasjoner og dom i februar 1852 der 22 tiltalte ble dømt. Alle de dømte ble dessuten holdt økonomisk ansvarlig for rettssaken, noe som førte til direkte økonomisk ruin for flere. Mange mener dette var opptakten til det kjente Kautekeino-opprøret i Finnmark.