Politisk mobilisering

Tidlig på 1900-tallet så vi starten på en mobilisering som tok utgangspunkt i etnisk tilhørighet, på tvers av politisk og religiøs tilknytning.

Anders Larsen

Anders Larsen fra Kvænangen var en av de som tidlig bidro i denne politiske mobiliseringen. I 1904 grunnla Anders Larsen den samiske avisa Sagai Muittalægje, og var med på å danne Skandinavias første samepolitiske organisasjon. Han skrev også den første romanen som ble skrevet og trykt på samisk, Bæivve – alggo, 1912.

Larsens arbeide ble et viktig bidrag til økt fokus på konsekvenser av fornorskningen som blant annet ga seg utslag i samenes opplevelse av å inneha en lav status i storsamfunnet.

Finnmark og Nord Troms, til og med Kåfjord, ble brent ned under krigen. Dette medfulgte et tilbakesteg for samisk språk og kultur. Bygdene måtte bygges opp igjen og mange flyttet fra sine hjemsteder. På den annen side var etterkrigstiden preget av velstandsøkning for befolkningen i regionen. Det minoritetspolitiske klimaet var dessuten mildere enn før, noe som åpnet for en ny diskusjon omkring samenes status i Norge.

Sametinget 1989-1993

Utbyggingen av Alta-Kautokeino- vassdraget i 1979 til 1981, er kjent som starten på en ny samepolitisk offentlig debatt. Sámediggi / Sametinget ble etablert i 1989 som en konsekvens av denne nye samepolitiske offensiven. Debatten i dag dreier seg mye omkring hvilke status og rettigheter samene har innehatt tidligere og hvordan dette kan formes videre i nåtid og fremtid.

Riddu Riđđu-festivalen, som hadde sin spede start i 1991, kom som et opprør mot fornorskningens følger i kystsamiske områder. Fra å være et lokalt sjøsamisk arrangement har festivalen blitt et viktig møtested for urbefolkningsgrupper fra hele verden. Riddu Riđđu er en kulturpolitisk bevegelse som har bidratt til synliggjøring og utvikling av samiske- og andre urfolks kunst- og kulturutrykk.