Nordlyseventyr

Dette nordlyseventyret er hentet fra Idar Kristiansens bok Svanevinger i nord. Boka var den første i serien Kornet og fiskene. Filmen er laget av Ørjan Bertelsen til utstillingen om Idar Kristiansen. Innleser er Stein Bjørn.

Fra Svanevinger i nord av Idar Kristiansen

Det hadde sæ sånn, ser du, at engang for lenge sia, lenge før den eldste grana imella Oulu og Kuusamo første gang gløtta over moldskorpa, da va det en flokk villsvana som fullstendig kom på avveia. Og det var no ikke så rart. For nettopp som flokken hadde letta fra nattjernet sitt for å flyge sydover, bort ifra frost og sne og nordavind, blei det rot i det kolossale maskineriet som styre stjernan og planetan. Månen stengte for sola, Nordstjerna ramla langt nedover himmelskråninga, Orion fikk beltet sitt avrevve, og Karlsvogna rutsja bremselaus pladask ned i Svartsjøen. Og svanan stakkars, de tok fullstendig feil av retninga, no når fyrlysan ikke viste riktig lei. De havna midt inne i den svære ismarka nord i mørektida, omtrent der Nordpolen må være. Men først hadde de i minst femtitalls tima hadd under sæ et fræsanes hav, som ingen svane i verden våge sæ tel å lande på. Og som du kan tenke de, va de temmelig trøtt i vingan sine da de skimta Nordpolstjernet jupt ned under skyan.

Men Nordpolstjernet det va ikke anna enn en diger vanndam på det bulkate isflaket som strekke sæ like fra Sibirstranda tel snebergan i Alaska. Og just ned på vanndammen dalte de stuptrøtte svanan og sovna nesten øyeblikkelig, med hodan gjømt under de myke vingan sine.

Mens de sov der, og drømte om grønne kokospalma og snille jentonga og store appelsinskoga, så gikk det ikke bedre tel enn at hele vanndammen fraus til is. Da svanan våkna, kom de sæ ikke laus, kan du skjønne, uansett kor mye de flaksa med vingan sine. I alle de utrulig mange århundran som e gådd siden da, har svanan kvær enaste vinternatt prøvd å flakse sæ fri. Når himmelen e skyfri i mørke , da kan vi helt her nede hos oss se de blafranes vingeslagan som lyse over tretoppan, og en utrulig masse gule og røde og grønne fjærpenne som i mørke skriv bønnebrev til Vårherre. Nordlyset det e lengselen etter engang å sleppe laus.