Sjøsamene
Våres norsk
Dialekter i sjøsamiske områder er gjerne påvirket av både samisk og kvensk/finsk. Det finnes mange eksempler på dette i ulike dialekter. I 2012 utgav Lisa Vangen et hefte som het «Våres norsk» med dialektuttrykk fra Nord-Troms. Ordlisten og uttrykkene nedenfor er hentet fra dette heftet.
Språk, navn, ord og uttrykk
Inuitter fra Grønland
Inuitter fra Grønland var Årets nordlige folk i 2022.
Årets Nordlige Folk
Historien om Bonki
Bonkholmen har fått sitt navn etter samen Bonki, som i følge sagnet bodde på øya på 1800-tallet, og var den siste hedning i Lyngen.
Fortellinger, sagn og myterHistorie og religion
Den trollete smørkatten
I gamle dager trodde folk at smørkatten, som samene kalte for «smiergàhtu» og kvenene kalte for «para», stjal rømme og melk fra kyrne til folk.
Fortellinger, sagn og myter
Qvigstad – Eventyr og sagn
Den viktigste kilden til samiske sagn og eventyr er Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”.
Fortellinger, sagn og myter
Stallo / Stállu
Stallo er stor, ond og skummel figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro.
Fortellinger, sagn og myter
Historien om noaidene Nakkul og Lainit
Det var i gamle dager to store noaider; Nakkul og Lainit. De begynte å trette med hverandre på Skibotnmarked, og drakk mye brennevin.
Fortellinger, sagn og myter
Sølvkrage / Silbarahka
Silbarahka er en sølvkrage som brukes av kvinner til festlige anledninger. Noen bruder fra Nord-Troms har valgt å gi nytt liv til dette staselige plagget, som var borte fra vårt område i lang, lang tid.
Håndverk og duodji
Lyngenkofta
Lyngenkofta var i bruk frem til slutten av 1800-tallet, da det ser ut som om folk sluttet å bruke kofte i området. Dette skjedde i mange sjøsamiske områder både langs kysten av Finnmark og i store deler av Troms.
Håndverk og duodji
Plantefarging
Plantefarging er en eldgammel fargeteknikk. Av lokale planter ble det laget garn i ulike farger. Det plantefargede garnet ble først og fremst brukt til grener, som var et meget etterspurt produkt.
