{"id":983,"date":"2024-10-27T13:04:00","date_gmt":"2024-10-27T13:04:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=983"},"modified":"2025-10-27T13:37:54","modified_gmt":"2025-10-27T13:37:54","slug":"skibotnmarkedet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/skibotnmarkedet\/","title":{"rendered":"Skibotnmarkedet"},"content":{"rendered":"

I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgoba\u0111am\u00e1rkan \/ Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig m\u00f8teplass for folkegrupper fra innland og kystomr\u00e5der.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skibotnmarkedet har r\u00f8tter som sannsynligvis strekker seg tilbake til middelalderen. P\u00e5 den gamle markedsplassen N\u00e1lluvuohppi i Skibotn ser man tydelig goahtesajit \/<\/em> gammetufter<\/em> i terrenget. I 1820 ble markedet flytta til nordsida av elva, til det som i dag kalles markedsplassen.<\/p>\n\n\n\n

Markedet var m\u00f8teplass for reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og nordmenn, samer og kvener fra markedets n\u00e6romr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Fram til 1916 ble det arrangert marked tre ganger om \u00e5ret: januar, mars og november. Etter 1916 arrangertes markedet to ganger om \u00e5ret: 20. februar og 12. november. De tidligste markedene kunne vare fra en til to uker, men etter hvert ble markedsdagene redusert til 3-4 dager.<\/p>\n\n\n\n

Toren\u00e5 var lenge et sentrum for en betydelig str\u00f8m av handelsvarer fra nord\u00f8st (Kolaomr\u00e5det) og \u00f8st i Russland til Nord-Norge, og en str\u00f8m av t\u00f8rrfisk gikk motsatt vei. De samme handelsveiene ble brukt av samene med sine sesongmessige reinflyttinger. I denne trafikken var det ogs\u00e5 plass til mennesker, og mange kvenske innflyttere til Nord-Troms og Finnmark fulgte disse handelsveiene med Skibotn som inngangsport.<\/p>\n\n\n\n

Lappemarked og kvenmarked<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

H\u00f8stmarkedet ble ofte referert til som lappemarkedet, men markedet etter jul ble kalt kvenmarkededet. Novembermarkedet var det st\u00f8rste og falt sammen med slaktetida. I denne tida var ogs\u00e5 mennene hjemme fra fiske og kunne delta. V\u00e6ret p\u00e5 h\u00f8sten kunne by p\u00e5 utfordringer for de finske handelsmennene, som kom reisende den lange veien fra Torne\u00e5 med rein og slede, og senere med hest og slede.<\/p>\n\n\n\n

Fra fjordene rundt kom folk sj\u00f8veien. Nordlandsb\u00e5tene stod p\u00e5 rekke og rad nedenfor markedplassen. Fra 1870 var det lokalb\u00e5tanl\u00f8p til markedet, som blant annet fraktet kj\u00f8pmenn fra Troms\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n\"\"\n\n\n\n
Skibotnmarkedet<\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n\"\"\n\n\n\n
Hentet fra Lyngen Regionhistorie, bind 1.<\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Varer av alle slag<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Markedene var for mange h\u00f8ydepunktene i \u00e5ret og forventningene var store. De samlet folk fra hele Nordkalotten, og det ble omsatt store mengder varer av alle slag, b\u00e5de n\u00f8dvendige og un\u00f8dvendige. For kvinnene var markedet en mulighet for \u00e5 skaffe seg l\u00f8nnet arbeid gjennom salg av ulike duodjiprodukter, som blant annet strikkede kl\u00e6r og grener. Mennene solgte saltet og t\u00f8rket fisk, men ogs\u00e5 frossen fersk fisk. Spesielt finlenderne kj\u00f8pe mye sild og annen fisk. Andre viktige produkter var slakt, skinn og smedprodukter. Selv om markedet hadde mye \u00e5 by av alle slags varer, var det f\u00f8rst og fremst det mest n\u00f8dvendige som mel, gryn, sirup, kaffe og farin som ble med i sekken hjem. Fra rundt 1900 ble margarin en popul\u00e6r vare.<\/p>\n\n\n\n

Fra markedet i 1900 kunne Morgenbladet opplyse om omsetningen dette \u00e5ret, at det ble solgt ca 40 000 ryper og 3000 reinskrotter p\u00e5 markedet. Brennevin var en stor artikkel, men etter 1900 skjedde ikke \u00e5penlyst salg av alkohol i Skibotn, men i det skjulte ble det nok solgt en god del.<\/p>\n\n\n\n

I mellomkrigstiden oppgis blant annet rulletobakk, s\u00e5pe, h\u00e5ndkarder, benkekarder, bomullsgarn, toppsukker, lin, reinsener og multegr\u00f8t i dunker \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6re varer.<\/p>\n\n\n\n

Markedet kunne ogs\u00e5 by p\u00e5 forundringspakker, gj\u00f8glere og salg av varme p\u00f8lser.<\/p>\n\n\n\n

Leide ut hus og stall<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Den lille bygda Skibotn samlet opptil 1500 mennesker i perioden markedet varte. For mange av lokalfolket betydde markedet en ekstrainntekt gjennom utleie av soveplass, stallplass og h\u00f8y til hestene. Folk selv flyttet inn i uthus eller p\u00e5 loftet. Folk campet p\u00e5 gulvet i b\u00e5de kj\u00f8kken og stue. Handelsmennene sov som regel et kammers i bua, men de mest velst\u00e5ende leide seg inn p\u00e5 hotellet som l\u00e5 i hjertet av handelgata.<\/p>\n\n\n\n

 L\u00e6stadianismen og markedet<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Markedet ble etter hvert et sted der l\u00e6stadianerne avholdt sine stevner. F\u00f8rst i private hjem og senere i bedehuset i Skibotn, som ble bygd opp etter pengeinnsamling igangsatt av predikanten Anti Pieti i 1875. Bedehuset er utvidet flere ganger, men det er fremdeles trangt om plassen n\u00e5r rundt 2000 tilreisende m\u00f8tes til stevne i markedstida. Helt opp til v\u00e5r tid ble det tolket til b\u00e5de samisk, kvensk og norsk p\u00e5 stevnene. Det kvenske forsvant etter hvert ut, og i dag tolkes det bare p\u00e5 norsk og samisk.<\/p>\n\n\n\n

Etter krigen ble det helst slutt p\u00e5 vintermarkedet. H\u00f8stmarkedet fortsatte en tid, men etter hvert opph\u00f8rte det ogs\u00e5. Utviklinga innenfor kommunikasjon og varehandel gjorde markedet overfl\u00f8dig. Tradisjonen med l\u00e6stadianerstevne har blitt holdt vedlike i markedstida.<\/p>\n\n\n\n

\n\"Fra\n\n\n\n
Fra l\u00e6stadiansk samling i bedehuset i Skibotn. Foto: \u00d8rjan Bertelsen.<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker og kilder<\/p>\n\n\n\n

Her foregikk nordkalotthandel allerede i 1608, NRK 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skibotn markedsplass, Nord-Troms museum<\/a><\/p>\n\n\n\n

Markedshandel og l\u00e6stadianisme, Ingebj\u00f8rg Hage, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Markkinat ja lestadionismi : Skibottenin markkina-alue <\/a>, Ingebj\u00f8rg Hage, Nasjonalbiblioteket<\/p>\n\n\n\n

M\u00e1rkang\u00e1vppa\u0161eapmi ja lestadi\u00e1nisma : Ivguba\u0111a m\u00e1rkan\u0161illju<\/a><\/p>\n\n\n\n

Markedshistorie, Nord-Troms museum<\/a><\/p>\n\n\n\n

Handelsfolk og handelsvarer, Nord-Troms museum<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utstillingen marked og L\u00e6stadius, Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk, \u00c5rbok for Nord-Troms, 2002<\/a><\/p>\n\n\n\n

Marked va gammel god tid, \u00c5rbok for Nord-Troms<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skibotnmarkedet, \u00c5rbok for Nord-Troms 2005<\/a><\/p>\n\n\n\n

Markedet i manns minne, Olav Seppola, \u00c5rbok for Nord-Troms<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skibotnmarkedet p\u00e5 1900-tallet, Reidun Mellem, \u00c5rbok for Nord-Troms<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skibotn markedsplass og landsby, Ingebj\u00f8rg Hage, \u00c5rbok for Nord-Troms<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lyngen regionhistorie, bind 1<\/p>\n\n\n\n

Lyngen regionhistorie, bind 2<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgoba\u0111am\u00e1rkan \/ Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig m\u00f8teplass for folkegrupper fra innland og kystomr\u00e5der.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":984,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29,21],"tags":[],"class_list":["post-983","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene","category-naering-og-naturbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/983","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=983"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/983\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":988,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/983\/revisions\/988"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/984"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=983"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=983"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=983"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}