{"id":2162,"date":"2018-01-17T23:58:00","date_gmt":"2018-01-17T23:58:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2162"},"modified":"2026-02-10T00:06:55","modified_gmt":"2026-02-10T00:06:55","slug":"vinterfiske","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/vinterfiske\/","title":{"rendered":"Vinterfiske"},"content":{"rendered":"

En vinterdag i begynnelsen av februar fikk jeg v\u00e6re med farfar p\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 trekke torskegarn. Garna hadde han satt aleina to dager f\u00f8r, i \u201dHermansettet\u201d som var i \u201dinnerhalta\u201d av st\u00f8a. Garna ble satt i \u201dbakken\u201d, det vil si, fra et stykke utafor marbakken og ut mot midten av fjorden. Hver fisker hadde \u201dsine\u201d plasser, som andre kjente til og respekterte. Dette var en del av fjordens uskrevne lover.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av \u00d8yvind Rundberg, K\u00e5fjord<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dette var det \u00e5ret jeg fylte 10 \u00e5r, og skulle da v\u00e6re gammel nok til \u00e5 klare meg en vinterdag p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Mamma ordnet med n\u00f8dvendig vinterkl\u00e6r: heimestrikka ullkl\u00e6r innerst, s\u00e5 tykk bukse og lang skjorte, ullgenser og vindjakke utenp\u00e5. Ulla har den egenskapen at den danner et luftisolerende lag og beholder mye av sine egenskaper selv om kroppen gir fra seg fuktighet under arbeid. Jeg hadde nye, store, kvite hjemmestrikka ullvotter og skinnlue. P\u00e5 f\u00f8ttene var det store, brune \u201dViking\u201d gummist\u00f8vler med ullstr\u00f8mper og lester inni. Et par soler i st\u00f8velbunnen gav ekstra isolasjon mot den sn\u00f8kalde bakken.<\/p>\n\n\n\n

Farfar gav meg en stor, gul oljebukse som jeg trakk utenp\u00e5, og bukseselene la jeg i dobbelt kryss over ryggen og skuldrene. De var likevel litt for lange.<\/p>\n\n\n\n

Men n\u00e5 skulle kameratene sett meg, t\u00f8ff \u201dvoksen\u201d mann!<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 var det \u00e5 f\u00e5 b\u00e5ten p\u00e5 sj\u00f8en. Den stod utafor naustet, ble kalt \u201dBindalingen\u201d og var en 2 og \u00bd roms nordlandsb\u00e5t bygd i Bindalen i Nordland i 1946.<\/p>\n\n\n\n

Det hadde bl\u00e5st litt sn\u00f8 oppi og foran den. \u201dDu m\u00e5 m\u00e5ke snien\u201d, sa farfar og gav meg en spade. Han hadde samisk\/finsk bakgrunn og kunne ikke si \u201dy\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Farfar gjorde andre n\u00f8dvendige ting, tok med noen reserve stein og kavler til garna, litt tauverk, kniv og \u201dden velsignede\u201d eller kleppen. Men det ordet m\u00e5tte ikke brukes for det kunne \u00f8delegge fiskelykka. Lunnene ble smurt med litt \u201dgrakse\u201d (bunnfall av fiskelever), slik at b\u00e5ten skulle gli lettere over lunnene i fj\u00e6ra. S\u00e5 satte han nugla i bunnen av b\u00e5ten, og ut p\u00e5 sj\u00f8en bar det.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6ret var brukbart, nordvest bris og lett sn\u00f8 i lufta.<\/p>\n\n\n\n

Siden dette var ved halvsju \u2013 tiden om morgenen, var det enda s\u00e5 m\u00f8rkt at vi ikke kunne se \u201dtyskerten\u201d (oppstaget, dubbelen) som markerte den borteste enden av garnlenka. Men farfar visste omentrent hvor den var.<\/p>\n\n\n\n

Jo da, vi fant fram, og farfar begynte \u00e5 trekke opp ilen (tauet). Dette var tungt, for i enden var det festet en stor, tung stein, \u201dkrabben\u201d, som skulle holde garnlenka langs bunnen, samt sikre at ikke bunnstr\u00f8m f\u00f8rte garnlenka av sted.<\/p>\n\n\n\n

Krabben l\u00e5g p\u00e5 ca 70 favners dyp (ca 105 m), litt sunket ned i leira p\u00e5 bunnen. Derfor ble ilen f\u00f8rst dratt opp noen favner, s\u00e5 var det stopp i noen sekunder, slik at krabben og de n\u00e6rmeste garnsteinene l\u00f8snet fra bunnen. At b\u00e5ten duvet litt i b\u00f8lgene, hjalp ogs\u00e5 til med \u00e5 f\u00e5 en god start p\u00e5 dette arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Etter en stund m\u00e5tte farfar ta en pause i trekkinga, fordi tyngden var en konstant belastning p\u00e5 armer og skuldre.<\/p>\n\n\n\n

Da han begynte igjen, tok jeg ilen og la den rundt den ene tollepinnen. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne jeg v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dra opp lenka. Eller i alle fall holde igjen for tyngden, slik at armene til farfar fikk litt hvile mellom takene. Siden ilen var v\u00e5t av sj\u00f8vann, ble vottene mine ogs\u00e5 v\u00e5te og kalde. Men det gjorde ikke s\u00e5 mye, for armbevegelsene og de gode vottene holdt p\u00e5 h\u00e5ndvarmen likevel.<\/p>\n\n\n\n

Jeg stod p\u00e5, halte og drog, men trodde egentlig ikke at dette var til noe s\u00e6rlig hjelp for farfar. Det virka s\u00e5 uendelig tungt, og verre ble det, for etter hvert som en trakk, kom tyngden av garnlenka i tillegg til krabben.<\/p>\n\n\n\n

Etter at farfar hadde tatt den andre hvilepausen, la jeg ikke ilen rundt tollepinnen da han begynte igjen. Da kremtet farfar lavt og p\u00e5 sin forsiktige m\u00e5te gjorde han en armbevegelse med ilen, som om han ville legge den rundt tollepinnen. Oii, jeg var snar om \u00e5 etterkomme dette. Mitt arbeide var viktig, jeg betydde noe, jeg var \u00e5 regne med, jeg kunne v\u00e6re med p\u00e5 voksent arbeid! Selvtilliten vokste i meg. Farfar gjorde meg god, og det uten \u00e5 si ett eneste ord til meg!<\/p>\n\n\n\n

Endelig kom krabben opp i b\u00e5ten, og vi kunne begynne \u00e5 trekke garna. Men f\u00f8rst m\u00e5tte vi passe p\u00e5 \u00e5 starte riktig med kavel \u2013 og steintelna. Kaveltelna m\u00e5tte legges pent i bakskotten slik at de gikk ut \u201dav seg selv\u201d n\u00e5r lenka skulle settes ut igjen. Steinene som fungerte som s\u00f8kker, ble lagt pent etterhverandre ved nest bakerste spante i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste garnet var av bomullstr\u00e5d og hadde ingen fisk, men det neste var av tynn hamp og s\u00e5 lovende ut. De to telnene gikk mot hverandre ned i sj\u00f8en, og det kom opp luftbobler som brast i havoverflata! Farfar kikka ned i sj\u00f8en bak ryggen sin, og smilte litt lurt til meg.<\/p>\n\n\n\n

\u201dDet e nokka kvitt,\u201d sa han med glimt i \u00f8yet. Og snart kom den f\u00f8rste store torsken opp over garnrullen. Maskene satt stramt rundt hodet, og fisken var godt tulla inn i en sekk som garnlina dannet. Farfar l\u00e6rte meg \u00e5 snurre torsken ut av sekken f\u00f8rst, og s\u00e5 dra maskene fram over torskehodet til slutt. S\u00e5 rista han litt p\u00e5 garnlina som snart la seg i de rette foldene igjen.<\/p>\n\n\n\n

Fisken ble avlivet ved \u00e5 \u00e5pne hovedpuls\u00e5ra bak hodet, under gjellene. Det heter \u00e5 bl\u00f8gge. S\u00e5 ble torsken lagt i midtrommet, og arbeidet med \u00e5 trekke lenka fortsatte.<\/p>\n\n\n\n

Garna ble trukket \u201dgrei\u201d, det vil si at man kunne sette ut lenka straks etter at det siste garnet og endesteinen var trukket opp.<\/p>\n\n\n\n

De fleste fiskene fikk vi p\u00e5 de siste garnene, som var n\u00e6rmest land. Derfor begynte vi \u00e5 sette garnene ut noe n\u00e6rmere land, men p\u00e5 samme plassen. Jeg satt framme og rodde b\u00e5ten, mens farfar kasta ut de flate steins\u00f8kkene etter hvert. Kavlene gled ut av seg selv slik de skulle. Jeg s\u00e5 at garnlenka sank sakte ned i dypet. Men ikke for sakte heller, for da kunne str\u00f8mmen f\u00f8re garna over andre garnsett og skape \u201davl og vas\u201d. Det var lite popul\u00e6rt. Det beste var om flere satte garna sine samtidig, s\u00e6rlig n\u00e5r flo\/fj\u00e6reforhold var slik at havstr\u00f8mmen var p\u00e5 det sterkeste. Ofte ventet man p\u00e5 hverandre og satte samtidig, fortalte bestefar.<\/p>\n\n\n\n

En av steinene som ble kasta ut, gav en spesiell klapselyd fra seg da den traff havflata. Farfar kremtet og nikket med hodet. Dette var et tegn p\u00e5 at garnene ville fange mye fisk den kommende natt.<\/p>\n\n\n\n

Etter at krabben var kasta over bord og spyttet etter, ble ilen rodd videre utover fjorden. Da alt var rodd ut, ble enden festet i en tollegang, og b\u00e5ten lagt p\u00e5 tvers. Garna skulle strekkes, og jeg m\u00e5tte and\u00f8ve mot vinden slik at ikke lenka ble dratt over mot andre sine garn. Det var viktig at lenka dannet ca 90 graders vinkel med strandlinja. Dette var ogs\u00e5 en ikke nedskrevet lov i denne delen av fjorden. Den m\u00e5tte alle f\u00f8lge, ellers kunne man f\u00e5 \u201dskeive\u201d kommentarer i butikken eller i posthuset om kvelden.<\/p>\n\n\n\n

Tyngden av krabben og garna drog b\u00e5ten sakte et stykke mot land, men omsider ble ilen slakk og draget i b\u00e5ten stanset. Krabben og lenka hadde n\u00e5dd bunnen. Siden det var fj\u00e6re sj\u00f8, m\u00e5tte ilen ha noen favn ekstra slik at dubbelen ikke skulle bli trukket under vann ved flo sj\u00f8. S\u00e5 kasta farfar dubbelen i sj\u00f8en med et halvh\u00f8gt \u00f8nske: \u201dFisk godt!\u201d<\/p>\n\n\n\n

Jeg rodde sakte mot land, mens farfar rydda i b\u00e5ten, kasta ut tang, sm\u00e5stein og rusk som var trukket inn med garnene. Ausekaret ble ogs\u00e5 brukt for \u00e5 kaste ut vannet som hadde samla seg opp.<\/p>\n\n\n\n

Da vi n\u00e6rma oss land, s\u00e5 vi at mamma, farmor og en nabo kom ned til st\u00f8a. De skulle nok hjelpe oss opp med b\u00e5ten, men ogs\u00e5 se om det hadde blitt fisk.<\/p>\n\n\n\n

\"Torsk\"
Torsk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ja da, fangsten ble tatt av b\u00e5ten, talt opp, og lagt i sj\u00f8kanten. P\u00e5 de 12 garnene som ei lenke bestod av, hadde vi f\u00e5tt 15 torsk, fra ca 3 til 7- 8 kg. Dette var fin vinterfisk selv om de fleste var litt \u201dsm\u00e5vorren\u201d. Men det var tidlig i vinterfiskesesongen enda.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5ten ble trukket opp, og gjort fast utafor naustet, og var klar til en ny tur p\u00e5 havet om to dager.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 skulle fangsten prikeveres, det vil si sl\u00f8yes, sperres, skylles i sj\u00f8en og s\u00e5 henges opp til t\u00f8rk p\u00e5 hjellen.<\/p>\n\n\n\n

Farmor viste meg hvordan fisken skulle sl\u00f8yes; F\u00f8rst \u00e5pne buken, og s\u00e5 skj\u00e6re av hodet slik at rygghvirvelen ved hodet ble kuttet tvers av. S\u00e5 ble det sk\u00e5ret et snitt p\u00e5 hver side av hodet, fisken snudd p\u00e5 magen, og med ett grep med begge hender om hodet, ble fisken presset mot ei lunne slik at hodet ble dradd av. Det var viktig slik at minst mulig av fisken i nakken fulgte med hodet. Det m\u00e5tte bli mest mulig vekt i den torsken som ble hengt opp til t\u00f8rk.<\/p>\n\n\n\n

Farmor hadde ordnet runde sperregarn som ble surret rundt sporene p\u00e5 fiskene, to og to ble bundet sammen.<\/p>\n\n\n\n

Tre torsk ble ikke hengt opp. De var plukka ut til kokfisk. Den ene fikk naboen som hadde hjulpet oss. Det var helt vanlig \u00e5 gi \u201dkokning\u201d, uten betaling, selvsagt, for en annen gang var det kanskje vi som hjalp til og ble tilgodesett med ei slik bel\u00f8nning. En gang utp\u00e5 h\u00f8sten kom en nabo til oss med nyr\u00f8kt lettsalta (str\u00f8dd) auar. Det smakte fantastisk! Dette med kokning var ogs\u00e5 en ikke nedskrevet praksis, en god skikk, og et sikkerhetsnett for bygda om sykdom eller andre forhold gjorde at noen ikke kom seg p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Torskehodene ble buntet sammen med gammel telnetr\u00e5d og hengt til t\u00f8rt. Dette ble kalt guano, og var selvsagt mye d\u00e5rligere priset enn selve t\u00f8rrfisken.<\/p>\n\n\n\n

Levra ble puttet i store spann, og laget tran av. Innvollene ble tatt vare p\u00e5 for senere \u00e5 bli kokt i ei stor gryte. Dette ble tilleggsf\u00f3r til husdyrene, kyrne og sauene. Det var ikke noe p\u00e5 torsken som ble kastet i sj\u00f8en!<\/p>\n\n\n\n

Som det siste ritualet ble vottene sprutet full av gallev\u00e6ske fra torsken og skylt i sj\u00f8en. Galle skummer i sj\u00f8vatn og fungerer som s\u00e5pe. Vottene ble renset og t\u00f8rket ved at de ble banket mot en stor , rund stein. Dette ble gjentatt flere ganger til vi syntes vottene var rene nok. P\u00e5 den m\u00e5ten ble ogs\u00e5 de nystrikka vottene tovet, de ble alts\u00e5 tykkere og enda varmere, men noe mindre enn f\u00f8r. Det var alts\u00e5 derfor de hadde v\u00e6rt s\u00e5 store da jeg fikk dem. Vottene kunne ogs\u00e5 bli lagt i sn\u00f8en og tr\u00e5kket p\u00e5. Sn\u00f8en sugde ut det meste av sj\u00f8vannet.<\/p>\n\n\n\n

Vel inne i varmen var klokka blitt rundt tolv. Br\u00f8dskive med brunost og syltet\u00f8y smakte ordentlig godt, og sannelig m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 ha en kopp kaffe med mye melk i, akkurat som farfar. Og en sukkerbit fikk jeg ogs\u00e5, men bare en!<\/p>\n\n\n\n

Det var en god f\u00f8lelse \u00e5 kjenne p\u00e5 at jeg hadde bidratt til fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n

Men for meg gav spenningen da farfar sa: \u201dDet e nokka kvitt!\u201d en sitring i kroppen som var helt ubeskrivelig. Den f\u00f8lelsen har jeg enda \u2013 mer enn 50 \u00e5r etter \u2013 n\u00e5r det er ting som tyder p\u00e5 at man f\u00e5r fisk!<\/p>\n\n\n\n

Senere ble det mange fisketurer, b\u00e5de sommer og vinter. Det \u00e5ret jeg fylte 15 \u00e5r, fiska en nabogutt og jeg hele vinteren. Jeg l\u00e5nte bestefar sine torskegarn og tjente 522 kroner. Pengene ble brukt til et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole.<\/p>\n\n\n\n

For meg var disse fisketurene med farfar sv\u00e6rt viktig for mitt selvbilde. Man ble behandla som en voksen, vi var to likeverdige personer i sammen b\u00e5t. Jeg var et fullverdig medlem av fellesskapet. Det ble forventet at jeg kunne gj\u00f8re nytte for meg. Men selvsagt ut fra mine aldresforutsetninger n\u00e5r det var fysisk tunge ting. Fisketurene ble det mange av, og jeg syntes de var sv\u00e6rt morsomme selv om det kunne v\u00e6re t\u00f8ft i styggev\u00e6r.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En vinterdag i begynnelsen av februar fikk jeg v\u00e6re med farfar p\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 trekke torskegarn. Garna hadde han satt aleina to dager f\u00f8r, i \u201dHermansettet\u201d som var i \u201dinnerhalta\u201d av st\u00f8a. Garna ble satt i \u201dbakken\u201d, det vil si, fra et stykke utafor marbakken og ut mot midten av fjorden. Hver fisker hadde … Read more<\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2163,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21],"tags":[],"class_list":["post-2162","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-naering-og-naturbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2162","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2162"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2162\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2165,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2162\/revisions\/2165"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2163"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2162"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2162"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}