{"id":2133,"date":"2020-02-27T22:13:00","date_gmt":"2020-02-27T22:13:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2133"},"modified":"2026-02-09T22:32:11","modified_gmt":"2026-02-09T22:32:11","slug":"hverdagsliv-og-selvberging","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/hverdagsliv-og-selvberging\/","title":{"rendered":"Hverdagsliv og selvberging"},"content":{"rendered":"

I naturalhusholdningen laget menneskene selv n\u00f8dvendige verkt\u00f8y og redskaper til bruk i hverdagen, som h\u00f8vler og kniver til forskjellig bruk. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 selv kunne produsere viktige praktiske og funksjonelle bruksgjenstander, vevstoler til grenevev og skaft til verkt\u00f8y som sigd, river og \u00f8kser og blant annet beholdere for oppbevaring og bruk i husholdningene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Slike gjenstander representerer den materielle kulturen og har en st\u00f8rre betydning i seg selv. Gjenstandene gir oss informasjon om mennesket bak gjenstanden, bruken og hele samfunnet de var en del av. Vi kan skille ut ulike dialektomr\u00e5der og ulike kulturomr\u00e5der der det finnes samisk befolkning. Duodjigjenstander viser forskjellige stedskarakterer, som ogs\u00e5 er grunnet i skiftende kulturimpulser gjennom \u00e5rhundrer som manifesteres i dekor, utforming og ornamentikk. Mange av gjenstandene som blir tilbakef\u00f8rte er rikt ornamenterte og er i dag kilder til ny kulturkunnskap.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 0309 Niibi ja dohppa \/ kniv med slire<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Dette er en tradisjonell samisk kniv med hornslire. Sliren er gjennombrutt og vakkert ornamentert med gjennombrutte og innrissende geometriske motiv, kryss og sik sak border. Den gjennombrutte sliren har ogs\u00e5 en praktisk betydning, et fuktig knivblad som stappes i sliren t\u00f8rker fort med god ventilasjon. Knivens lengde er 33,6 cm og bredde 5 cm.<\/p>\n\n\n\n

Leder for Universitetets Etnografiske Museum (1877-1916), Yngvar Nielsen, kj\u00f8pte kniven i juli 1891 av samer fra Jukkasj\u00e4rvi som hadde sitt sommeropphold i Skoelvdalen, (V\u00e1rdnoljohka\/Skoelva), i Bardu.  \u00abEt Till\u00e6g til disse lappiske Samlinger erhvervedes i Juli 1891, paa en kortere Reise, som Dr. Nielsen den Gang foretog i Troms\u00f8 Amt, ved et Bes\u00f8g hos Lapper fra Jukkasjervi, der havde sit Sommerophold i Skoelvdalen, ved Bardudalen\u00bb. (Nielsen Y. Universitetets Ethnografiske Samlinger 1857-1907 <\/em>s. 74).<\/p>\n\n\n\n

\"Niibi
Niibi ja dohppa\/ kniv med slire. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 0301 \u010doarvebaste \/ hornskje<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Liten tradisjonell samisk \u010doarvebaste \/ hornskje. Skaftet er ornamentert med gjennombrutte runde og trekant ornamenter, og innrissede linjer som f\u00f8lger formen. Horn\u00adskje er et eksempel p\u00e5 en gjenstand som samer utviklet tidlig, samiske skjeer er kjent for \u00e5 v\u00e6re korte i skaftet, og selve skjeen kan v\u00e6re avlang, rund, eller p\u00e6reformet. Hornskjeen, NFSA. 0301, forteller om samisk estetisk formspr\u00e5k som g\u00e5r langt tilbake i historien, formen og ornamentering er bevart i produksjonen av skjeer ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n\n\n\n

Denne skjeen ble innkj\u00f8pt til Universitetets Etnografiske Museum, i juli 1891 av Yngvar Nielsen, p\u00e5 reisen han gjorde til Skoelvdalen (V\u00e1rdnoljohka\/Skoelva), i Bardu.<\/p>\n\n\n\n

\"\u010doarvebaste\/
\u010doarvebaste\/ hornskje. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 0309 Niibi ja dohppa\/ kniv med slire og NFSA. 0301 \u010doarvebaste\/ hornskje er blant de kulturhistoriske gjenstandene som forteller om reindriftas utbredelse og interkommunikasjon mellom forskjellige folkegrupper som levde side ved side p\u00e5 kysten, i deler av \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Samisk leirplass i Sk\u00f8elvdalen i dav\u00e6rende Dyr\u00f8y herred, Troms. Telt. Lavvo.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 2544 Sirpe\/ sigd <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Sirpe \/ sigden best\u00e5r av et blad av jern naglet til treskaft. Bladets lengde er 21,5 cm og bredde 2,8 cm, skaftets lengde 24,3 cm og bredde 3,6 cm. Gjenstanden er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1949, innsamlet av spr\u00e5k og kulturforsker Asbj\u00f8rn Nesheim. Den er blitt brukt i Moskavuotna\/ Ullsfjord (S\u00f8rfjorden), Ivgu\/ Lyngen.<\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 2544 Sirpe\/ sigd. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sirpe er ogs\u00e5 blitt benevnt som sennegressigd. Gjenstanden forteller ogs\u00e5 om klestradisjoner, den ble mye brukt til skj\u00e6ring av sennagress som var en n\u00f8dvendighet i fott\u00f8yet, og som ble skiftet regelmessig. Fra Ole Thomassens beskrivelser: \u00abI Lyngen tilberedes sennegress kun p\u00e5 den m\u00e5te, at den skj\u00e6res med sigd og bindes i samme form som kornb\u00e5nd, dog ikke n\u00e6r s\u00e5 tykke b\u00e5nd som kornet. Hvert b\u00e5nd deles da i to parter fra overbindingen av mot toppen. Begge parter tvinnes sammen som tau og kalles\u00a0bilg\u00e1bealli<\/em>. To s\u00e5danne\u00a0bilg\u00e1bealli\u00a0<\/em>flettes da med en liten fingerlang flette sammen i toppen og danner da den s\u00e5kalte\u00a0suoidnebilg\u00e1.\u00a0<\/em>Disse t\u00f8rkes og er da ferdige til bruk\u00bb. (Thomassen 1999: 65-66).<\/p>\n\n\n\n

\"Suoidnebilg\u00e1\/
Suoidnebilg\u00e1\/ sennagressflette. Foto: Anna Grost\u00f8l, 1947. Nord-Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 3134 Sk\u00e1hppu \/ eske<\/strong><\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3134 er en vakker liten sk\u00e1hppu \/ eske med lokk av tre. B\u00e5de esken og lokket er sveipet og sammenf\u00f8yd med sm\u00e5 nagler og messingtr\u00e5d. Lengde 26 cm, h\u00f8yde 10,5 cm og bredde 12 cm. Esken og lokket er meget rikt dekorert med utskj\u00e6ringer. Ornamentikken er av nordsamisk type, st\u00f8rre motiv som sirkelornamenter og flettem\u00f8nster i kvadratiske former er satt sammen med mindre m\u00f8nsterelementer, og parallelle linjer satt sammen til sikksakkborder og. \u00abNINTSLIK 81<\/em>\u00bb er innskrevet p\u00e5 esken. Dette er en meget gammel gjenstand og er registrert i Norsk Folkemuseums arkiv som muligens \u00e5 v\u00e6re fra 1781. Den er opplyst \u00e5 v\u00e6re fra Njoaski \/ Njosken, Moskavuotna \/ Ullsfjord.<\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 3134 Sk\u00e1hppu \/ eske. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 3134 Sk\u00e1hppu\/ eske er benevnt som sm\u00f8reske i eldre museumsprotokoller.
Esker, tiner og skrin i forskjellige st\u00f8rrelser ble brukt i husholdningene til oppbevaring av matvarer og gjenstander.<\/p>\n\n\n\n

\"Melkeprodukter
Melkeprodukter til avkj\u00f8ling, i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi \/ Olderdalen, Ga\u0301ivuotna \/ Ka\u030afjord. Foto: Anna Grost\u00f8l, 1949. Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 1564 G\u00e1femillu \/ kaffekvern<\/strong><\/p>\n\n\n\n

G\u00e1femillu \/ kaffekvern er en avlang kvern i treverk med beholder samt rulle med h\u00e5ndtak. H\u00e5ndtaket har enkle innrissinger. Beholderens lengde: 26,4 cm og bredde 5,2 cm. Bredde p\u00e5 rullen inkludert h\u00e5ndtak er 16,5 cm. Kvernen ble innsamlet i B\u00e1hccavuotna\/ Balsfjord omr\u00e5det og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918, av emiss\u00e6r Lars Larsen.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 1564 G\u00e1femillu \/ kaffekvern. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En lik type kvern er beskrevet av Konrad Nielsen som redskap til \u00e5 knuse kaffeb\u00f8nner med (Nielsen 1979: 373). I skolel\u00e6rer Ole Thomassens nedtegnelser fra 1896-98 beskriver hvordan man bruker en slik kaffemorter:<\/p>\n\n\n\n

\u00abKaffeb\u00f8nnene knuses i allminnelighet i kvern. Tildels, dog sjelden har jeg sett dem knust i egen sort morter. Den bestod av en liten kubbe av bjerk, innvendig formet som en trakt dog s\u00e5, at hullet, som i sin innerste ende smalnes sterkt av, var dog ikke gjennom hele kubben. Den s\u00e5kalte vrider, ogs\u00e5 av bjerketre, var kun som en nagl omtrent like tykk i begge ender og s\u00e5pass lang at man hadde godt tak \u00e5 holde i den, samt i s\u00e5pass tykkelse at den s\u00e5n\u00e6r fylte ut hullets nederste ende. Vrideren ble da stukket f\u00f8rst inn i hullet, s\u00e5 at enden hvilte i hullets bunn, deretter hadde man kaffeb\u00f8nner i trakthullet. Vriderens \u00f8verste ende gripes godt fast og f\u00f8rtes rundt, s\u00e5 at sirkelen ikke skaves st\u00f8rre, enn det med letthet lar seg gj\u00f8re, liksom den ogs\u00e5 stadig under vridningen trykkes ned mot hullets bunn. Knusingen av kaffeb\u00f8nnene foregikk s\u00e5ledes nederst i hullet. Det gikk noks\u00e5 fort og noks\u00e5 lett \u00e5 male kaffeb\u00f8nner med s\u00e5dan morter\u00bb. (Ole Thomassen. Lappernes forhold.<\/em> S\u00e1mi Giellaguovdd\u00e1\u0161\/ Samisk spr\u00e5ksenter, G\u00e1ivuona suohkan\/ K\u00e5fjord kommune 1999. S. 58).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2547  Heavval \/ h\u00f8vel<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Heavval, h\u00f8velen er innsamlet av Asbj\u00f8rn Nesheim i Biert\u00e1v\u00e1rri \/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, 1949. Dette er en kvadratisk h\u00f8vel i bj\u00f8rk med smalt skj\u00e6reblad av smidd jern. Lengde 21,8 cm., bredde 7 cm. H\u00f8vler ble blant annet brukt til snekring, tilvirkning av b\u00e5ter, sleder, n\u00f8dvendige redskaper av forskjellige slag og til reparasjoner. H\u00f8vler ble laget etter hva de skulle brukes til, og denne h\u00f8velen er betegnet som skih\u00f8vel i eldre museumsprotokoller. Den er beskrevet som rik`ko-h\u00e6vval,<\/em> (rihkkoheavval)<\/em>, en h\u00f8vel til \u00e5 lage fordypninger med i Konrad Nielsen, Systematisk del 1979. 390 l, s. 257.<\/p>\n\n\n\n

\"NFSA.
NFSA. 2547. Heavval \/ h\u00f8vel. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I naturalhusholdningen laget menneskene selv n\u00f8dvendige verkt\u00f8y og redskaper til bruk i hverdagen, som h\u00f8vler og kniver til forskjellig bruk. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 selv kunne produsere viktige praktiske og funksjonelle bruksgjenstander, vevstoler til grenevev og skaft til verkt\u00f8y som sigd, river og \u00f8kser og blant annet beholdere for oppbevaring og bruk i husholdningene.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2134,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[37],"class_list":["post-2133","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion","tag-baastede"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2133","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2133"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2133\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2143,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2133\/revisions\/2143"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2134"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2133"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2133"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2133"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}